Bør Norge slutte å handle strøm med utlandet?

Hvis olje og gass er blodet i norsk økonomi, er rimelig og pålitelig strømforsyning oksygenet. Høy strømpris påvirker folks økonomi og industriens konkurransemuligheter.

I tider med høye priser letes det etter en syndebukk, og mange har pekt på strømeksport. Strømprisen i Nord-Europa har tidvis vært ekstremt høy, noe som spesielt har påvirket prisene i Sør-Norge. En hovedårsak er Russlands struping av gassleveranser til Europa.

Det blir fra noen hevdet at Norge må trekke seg fra det nordiske kraftmarkedet for å få billigere strøm. Bak dette ligger en tro på at Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og at vi vil ha det bedre om vi isolerer oss fra omverdenen.

Slike argumenter kan være lette å like, men de er ikke begrunnet. Og viktigere, skulle vi følge disse rådene ville vi komme dårligere ut. Vi vil forklare hvorfor og dokumentere med lenker til informasjonskilder du kan sjekke selv.

La oss få fakta på bordet.

Vi lager ikke alltid nok kraft selv

Norge er ikke selvforsynt.  Norge er vanligvis en netto eksportør av elektrisk kraft, men total eksport er noe annet enn den faktiske flyten av elektrisk kraft over landegrensene. I 2022 ble 9 % av all kraftproduksjon eksportert. I Sør-Norge var det bare 1,7 %.

Maksimum eksport på 31 % av produksjonen kom 30. juni 2022. Første januar 2023 var 35 % av forbruket vårt dekket av import.

For å kunne importere strøm på en sikker måte, må vi ha et transparent og rettferdig utvekslingssystem. Dette systemet er Nordpool.

Import av elektrisk kraft er kritisk for forsyningssikkerheten vår. Importen skjer helst om vinteren da vårt eget produksjonsapparat strever med å forsyne forbruket. Uten import vil vi i tørrår risikere mangel på strøm med rasjonering og svært høye priser som konsekvens.

For å kunne importere strøm på en sikker måte, må vi ha et transparent og rettferdig utvekslingssystem. Dette systemet er Nordpool som ble utviklet for 30 år siden av oss i Norge. Å forlate Nordpool betyr tilfeldige og uoversiktlige betingelser for import av den strømmen vi trenger.

Forbruket av elektrisk kraft øker, men det investeres ikke i produksjonskapasitet som kan matche denne økningen. I 2027 risikerer vi å gå fra å være en netto eksportør av kraft til å bli en netto importør. I kontrast til Norge ser vi at Sverige har en tydelig politikk for å utvikle nye kraftverk. Det betyr at svenskene i økende grad vil være de som hjelper oss med kraft, ikke motsatt.

Prisen på strøm ikke tilfeldig

Elektrisitetsprisene er ikke tilfeldige. Spotprisen på strøm bestemmes av priskurver som matcher den billigste produsenten med det forventede forbruket. Prosessen med å sette prisen er transparent. De dataene som ligger til grunn er offentlig tilgjengelige.

Høye priser advarer oss om at det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Høye priser over tid betyr kronisk underskudd på produksjon. For å rette opp i ubalansen må produsentene bidra mer og kundene må redusere forbruket sitt. Prismekanismene fremmer også internasjonal utveksling av kraft for å avhjelpe lokale underskudd.

Uten import kunne prisene ha vært langt mer ekstreme.

Vannkraften vår er billig å produsere, men vi dumper den ikke i et marked. Gjennom Nordpool får vi priser som representerer det den er verdt. Om sommeren når forbruket er lavt har vi ofte stort tilsig til magasinene våre.

Uten eksport vil vannkraften da ha veldig lav verdi. Om vinteren har vi ofte for lav produksjonskapasitet sammenlignet med forbruket. Uten import kunne prisene ha vært langt mer ekstreme.

Klimakrise

Vi står midt i en klimakrise. For å nå de klimamålene vi har satt oss er det helt nødvendig å elektrifisere samfunnet. Norge ligger langt framme på dette området. Men det grønne skiftet foregår fremdeles i industri og tungtransport. Dette betyr en ytterligere økning i forventet forbruk.

For å opprettholde velstand og utvikling i samfunnet, er det nødvendig å bygge ut mer produksjon.

Her er det et spørsmål om det er om å gjøre å være best i klassen hvis det koster oss vår kortsiktige velstand. Svaret er at det trenger heller ikke å være konflikt.

For å opprettholde velstand og utvikling i samfunnet, er det nødvendig å bygge ut mer produksjon. Mer kraft er nødvendig hvis vi skal være medlemmer av et nordisk kraftsystem. Skulle vi gå solo vil mer kraft bli et spørsmål om overlevelse.

Hva betyr alt dette?

Å forlate det nordeuropeiske kraftmarkedet er en veldig dårlig ide. Norge er ikke selvforsynt, og vi betaler ikke for uansvarlige naboer. Uten disse naboene ville vår egen situasjon vært verre enn den er i dag.

Mens vi jobber med disse, er det nødvendig med kortsiktige kriseløsninger for husholdninger og industri.

Vi står ved et veiskille i energipolitikken. Enten må vi fortsette med fossile brensler eller vi kan utvikle mer grønn kraftproduksjon. Det kan bety mer vannkraft, men også mer vind og sol. Energieffektivisering og en smartere bruk av elektrisiteten er også nødvendige og langsiktige løsninger.

Mens vi jobber med disse, er det nødvendig med kortsiktige kriseløsninger for husholdninger og industri. Kortsiktige løsninger krever en balanse mellom de strømutgiftene vi opplever, og de helt nødvendige prissignalene vi trenger for å videreutvikle kraftsystemet.

Det finnes ikke enkle svar her. Vi trenger god energipolitikk og ikke minst å kunne ha faktabaserte diskusjoner. I krisetider er kanskje det siste vanskeligst.