Hvor mye energi trenger vi i Norge?

Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.

Energi og energibruk har blitt et stadig viktigere spørsmål. Hovedårsaken er klimakrisen med bortfall i bruken av fossil energi og problemer med å erstatte denne energien med fornybar og regulerbar energi.

En helt annen grunn til økt interesse for energispørsmål er den nåværende strømpriskrisen i Europa, som også har medført svært høye strømpriser i de sørligste delene av Norge. Hovedårsaken til økte strømpriser her i landet er den tettere tilknytningen mellom elkraftsystemet i Norge og EU-området og Storbritannia via de nye strømkablene til Tyskland og Storbritannia som kom i 2021.

Dette har blitt forsterket av et dysfunksjonelt strømsystem på kontinentet. EU har mislyktes med en ambisiøs overgang til fornybar energiproduksjon hvor store deler av kjernekraften er stengt ned og hvor ny vindkraft og solenergi må balanseres fra andre kilder.

Det dysfunksjonelle systemet er forsterket av redusert tilgang på russisk gass og som er blitt ytterligere forsterket etter Russlands angrep på Ukraina.

Norge i en særstilling

Norge er, sammenliknet med andre land, på mange måter i en særstilling når det gjelder tilgang og bruk av energi. Hovedgrunnen er den regulerbare strømmen fra vannkraft hvor produksjonen nærmest momentant kan tilpasses endret etterspørsel og forbruk.

Denne vannkraften, men også noe vindkraft, står for nesten hele elektrisitetsproduksjonen her i landet. I Europa ellers er fortsatt fossil energi (kull og gass) og atomkraft (Frankrike) hovedkildene til strømforsyningen. Og i hele EU står fossil for over to tredjedeler av strømforsyningen.

Et viktig skille mellom strømforsyningen her i landet og de fleste andre land er også at det offentlige (staten, fylkeskommuner og kommuner) eier hovedtyngden (90 prosent) av kraftproduksjonen.

Innenlandsk samlet energiforbruk 1990-2020 (sluttforbruket) i antall TWh- Kilde: SSB Energistatistikk VIS MER

Denne grafen viser hvordan det samlete norske energiforbruket, fornybar pluss fossil energi, har utviklet seg de siste 30 årene. Den fossile energien omfatter hovedsakelig oljeprodukter, men også kull og gass, mens den fornybare energien omfatter elektrisitet, men også noe biobrensel.

Mens det totale forbruket var om lag 185 TWh (milliarder KWh) i 1990 var det økt til 215 TWh i 2020. Mesteparten av veksten fant sted før årtusenskiftet. Det observeres betydelige årlige svingninger i forbruket, og hvor finanskrisen og den økonomiske stagnasjonen 2008 – 2009 kommer klart fram.

• Les også: I praksis tilrettelegges det for at Norge skal bli fattigere

Energibruk øker med 0,5 år prosent pr år

Redusert energibruk i 2020 i forbindelse med covid-pandemien og redusert økonomisk aktivitet framgår også. Over denne 30-årene har veksten i energibruken vært omtrent 0,5 prosent i gjennomsnitt på årsbasis. Veksten i forbruket kan knyttet til økonomisk vekst og endring i den såkalte energiintensiteten.

Det viser seg at veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) bidro med 2,5 prosent. Redusert energiintensitet, energibruken per BNP, virket i motsatt retning og bidro med en reduksjon i energibruken med 2 prosent på årsbasis.

Fornybar energi, og da hovedsakelig elektrisitet, utgjør nå omtrent to tredjedeler av det samlete energiforbruket i Norge, en andel som har økt en del siden 1990. Men like viktig å merke seg er det at det ikke har skjedd noen nedgang i den fossile energibruken i løpet av denne 30-års perioden.

Det brukes omtrent like mye bensin, diesel og oljeprodukter i Norge i dag som i 1990. Og dette på tross av de ti-talls milliardene som årlig har blitt pøst inn i elbil støtten de siste årene. 40 milliarder i 2022, som kanskje øker til 50 milliarder i 2023.

Mens energibruken har vokst i Norge de siste årtiene, har det falt i EU. I hele EU (EU-28) var samlet energiforbruk 6 prosent lavere i 2020 enn i 1990.

Og i motsetning til Norge, har det også skjedd en betydelig nedgang i bruken av fossil energi. Men fossilandelen er fortsatt langt høyere i EU enn i Norge.

Energiintensiteten har blitt redusert mer i mange EU land enn i Norge de siste tiårene, og er høyere i Norge enn i EU-28. Det var motsatt for 20 år siden. Hvis vi ser på energiforbruket i forhold til folketallet er det kun i USA og Canada, ved siden av Island og noen små oljerike land, at det er høyere enn i Norge.

Økt strømforbruk framover?

Hva kan vi så vente vil skje med den framtidige energibruken i Norge?

I den siste kraftmarkedsanalysen til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er det forventet vekst i forbruket av strøm fram i årene framover. NVE tror det blir økt forbruk i landbasert industri, og også ved utvinning av olje og gass som følge av planlagt elektrifisering.

Det ventes også vekst i strømforbruket i transportsektoren. Samtidig forventes en ikke ubetydelig nedgang i strømforbruket i boliger og bygg som et resultat av energieffektivisering.

Økningen i strømforbruket ifølge prognosen fra NVE svarer til en årlig vekst på 1,2 prosent mellom 2021 og 2040. NVE mener at økningen av elektrisitetsforbruket kan skje ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk samt tilgang av havvind og solkraft.

Under forutsetningene til NVE blir det et ikke ubetydelig elektrisk kraftoverskudd i Norge også i 2040, uten utbygging av mer naturødeleggende vindkraft på land.

Det samlete energiforbruket i 2040 sier ikke denne kraftprognosen til NVE noe om. Men en åpenbar virkning av elektrifiseringen av transportsektoren er at energibruken ved bilbruken vil reduseres fordi elektrisk energibruk her er langt mer effektivt enn oljebasert energibruk når elektrisiteten, som i Norge, kommer fra vann.

Det skjer derimot ikke hvis erstatningen skjer via hydrogen eller ammoniakk. Alt i alt kan det kanskje bety at NVE-prognosen betyr et økt samlet energiforbruk på 1 prosent på årsbasis. Altså nær det doble av veksten i perioden 1990 – 2020.

Eller lavere strømforbruk?

Andre analyser, for eksempel studien fra Motvind Norge i 2021, peker i retning av betydelig mer energisparing og energieffektivisering i boliger og bygg. Dette gir en langt lavere anslag på bruken av strøm i årene framover. Også Motvind Norge argumenterer for oppgradering av eksisterende vannkraftverk med små miljøinngrep, og det antas også at strømproduksjonen vil øke som følge av mer nedbør.

Nøkkelfaktorer i spørsmålet om framtidig energibruk er, ved siden av økonomisk vekst, hvordan energiintensiteten utvikler seg.

Perspektivmeldingen til regjeringen Solberg (Støre-regjeringen har ennå ikke kommen med en Perspektivmelding) antok en vekst i BNP på noe under 2 prosent på årsbasis. Hvis energiintensiteten, energibruken per BNP, reduseres med omtrent 1 prosent per år, ender vi opp med et energiforbruk i 2040 omtrent som i energiprognosen til NVE.

Ved samme vekstanslag, men ved en reduksjon i energiintensiteten på 2 prosent som i perioden 1990 – 2020, blir det samlete energiforbruket i 2040 slik det var i 2020 og på linje med hva som følger av prognosen til Motvind Norge.

Det er ellers interessant å merke seg at det internasjonale energibyrået (IEA) mener at  det må finne sted en kraftig reduksjon i energiintensiteten i årene framover gjennom energieffektivisering og -sparing. IEA mener for eksempel at det er nødvendig at energiintensiteten reduseres med 4 prosent årlig det neste tiåret i de rike landene for at fornybar energi skal kunne erstatte fossil energi.

Energi er en knapp ressurs, og som blir stadig knappere som følge av klimakrisen og bortfall i bruken av fossil energi. Samtidig betyr fortsatt økonomisk vekst og utbygging av mer fornybar energi store miljøinngrep og ødelagt natur.

Som påpekt av Det internasjonale naturpanelet IPBES står verden og Norge ikke bare ovenfor en klimakrise, men også en miljøkrise med bortfall av verdifull natur, arter og biodiversitet.

Mange av de såkalte grønne planene som foreligger for mer energibruk og energiutbygging i Norge impliserer mer naturødeleggelser og er derfor dårlige ideer. Energisparing og energieffektivisering må isteden trappes opp, og energiintensiteten i norsk økonomi må reduseres betydelig.