Høythengende EU-stipend til NTNU
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Forsøpling i fjellet gjør at rødrev fortrenger fjellrev
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Mikroorganismene fikk eget monument
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
Hvorfor trives ikke sjøørreten lenger?
Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.
Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Innavl skader sjansen for å overleve
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
Ultralyd og mikrobobler for mer effektiv kreftbehandling
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Risikerer du metanol i kakene om du bruker treform?
Professor Ivar Ståle Ertesvåg svarar på spørsmålet du ikkje visste du trengte svar på. Det lengste svaret overraskar kanskje.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Fremtidens raskeste datadingser kan få norsk hjelp
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
Ni nye SFI til SINTEF og NTNU
Å bli Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) henger høyt.
Løvene risikerer å forsvinne fra jorda. Å granske slekta kan hjelpe
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Ingen ulemper ved å få unger tidlig
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
Kavliprisen innen nanovitenskap til fire pionerer
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Ligger vår fremtid på havdypet?
Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.
Å beskrive friksjon lett ved å gjøre det vanskelig
Alle vet hva friksjon er, men den er vanskelig å beskrive. Forskere har gjort en eldgammel, men vanlig modell lettere å bruke på nanoskala — ved å gjøre den mer komplisert.
Darwin kan hjelpe oss mot kreft og korona
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Kvinner og menn velger partnere som før
Menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier. Disse er de samme i nær hele verden, og uendret på 30 år, viser undersøkelser av 14.000 mennesker.
Testing av større husholdninger kan redusere koronasmitte i Norge
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Mysteriet med den butte billepenis
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.
Sånn lærer du noen av vårfuglene
Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Vaksinerevolusjon er underveis – men for hvem?
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Ny NHO-rapport: Klimaforpliktelser gir Norge konkurransekraft
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.