Naturvitenskap

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Lager måleutstyr for verdens mest ekstreme miljø

Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.

Ti myter og fakta om kropp og kulde

Stemmer det at 90 prosent av varmetapet skjer via hodet, og blir tenåringene syke av å gå med bare ankler? Her er forskernes svar.

Biskopen som ble vitenskapens venn

Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. 26. februar for 300 år siden ble Johan Ernst Gunnerus født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år i år.

Hos dompap er det hun som bestemmer

Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.

Er mammuten virkelig utdødd?

Bør vi bringe utdødde dyrearter tilbake igjen? Ny teknologi kan gi muligheter ingen så for seg for få ti-år siden. Men svaret er ikke selvsagt.

MED VIDEO

Avslører geologiens x-faktor

Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.

– Klimalovgivningen må bli mer bindende

Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.

– Verre med plast i elver og sjøer

Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.

Her er ti av Gemini.nos mest leste saker i år

I Gemini skriver vi om det meste. Om flytende byer, og hvordan du kan bli kvitt negative tanker, at teambuilding har liten effekt, og at moderne klær kan skade miljøet. Her er et knippe av våre mest populære saker:

Hvorfor vandreduen ble utryddet

Vandreduen var en gang blant de mest tallrike artene på kloden. Det siste eksemplaret døde i zoologisk hage for drøyt 100 år siden. Hvordan gikk det så galt?

Hva vikingen puttet i puta si

Ikke mange kan identifisere fugler ved å undersøke ei eneste fjær. Men flere trenger den slags kunnskap, og til sist kan det berge liv.

Dunværene – en levende kultur

I århundrer, kanskje årtusener, har folk og fugl levd i et samspill med hverandre. Tradisjonen med å sanke inn dun fra ærfugl holdes fremdeles i hevd.