Skremselsbudskap om klima er til liten nytte
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Hvis du vil spre et klimabudskap om global oppvarming, må du tilpasse budskapet alt etter hvem du snakker med og hva du vil oppnå. Forskere har sett på hva som virker best.
I Norge fungerer for eksempel ikke skremselsbudskap om klima i det hele tatt, viser den ferske forskningen. Alle klimabudskap forskerne testet ut fører til at folk her til lands blir mindre interessert i å dele noe om klima i sosiale medier. Dette er helt motsatt av verden sett under ett.
Til gjengjeld er vi kanskje litt mer handlingskraftige i praksis.
Nå har forskere utviklet en app som kan hjelpe dem som vil spre klimabudskapet sitt slik at de får mest mulig støtte. Det gjelder både forskere, politikere, ulike beslutningstakere og lovgivere og andre.
Kjempeundersøkelse fra 63 land
59.000 mennesker deltok i undersøkelser som del av arbeidet med å lage appen. Norge var blant de 63 involverte landene. (Mer om hva som fungerer best her til lands kan du lese lengre ned i saken.)
Isabel Richter. Foto: NTNU
– Forskergruppen lagde dette verktøyet som kan hjelpe til med å øke klimabevissthet og klimahandling globalt. Det gjelder å fremheve budskap som forskningen viser er effektive, sier Isabel Richter, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU.
I alt var nær 250 forskere involvert i arbeidet med å prøve ut ulike klimabudskap og taktikker. Richter var del av forskergruppen sammen med kollegaene seniorforsker Stepan Vesely og professor Christian Klöckner.
Tidligere studier har konsentrert seg om å sjekke holdninger til ulike enkelttiltak. Det kan for eksempel være resirkulering, bruk av offentlige transportmidler og energisparing i hjemmet. Men denne undersøkelsen tok for seg en rekke ulike varianter. Den fikk også svar fra folk i store deler av verden, og ikke stort sett vestlige, industrialiserte land.
Forskerne samlet inn data mellom juli 2022 og mai 2023, så tallene er ferske. Både redskapet og metoden som ligger bak er nå presentert i journalen Science Advances.
Flere varianter
Forskerne utsatte altså folk for ulike varianter av klimabudskap og oppgaver rundt klima. De undersøkte deretter holdningene deres til ulike klimatiltak og andre typer respons.
For å måle hvor effektive metodene var, sjekket de hvor villige deltakerne var til å støtte ulike synspunkter og tiltak rundt klimaet. Det gjaldt for eksempel om de så på klimaendringer som en alvorlig trussel, om de støttet karbonskatt på fossil energi, eller om de gikk inn for selv å plante trær som en del av løsningen.
Forskerne testet også om deltakerne var villige til å dele budskap på sosiale medier, for eksempel om å spise mindre kjøtt for klimaets skyld.
Dette er noen av resultatene:
- SKREMSEL: «Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten».
Om du ser verden under ett, økte alle taktikker sjansen for at folk delte klimabudskapet i sosiale medier. Denne skremselsvarianten var aller mest effektiv. Men deling krever lite av den som gjør det. I Norge fungerer den altså ikke.
I noen land minker skremselstaktikk støtten til skogplanting, et reelt tiltak som krever mer av oss, men som kan virke. Den forsterket også de negative holdningene til folk som allerede er klimaskeptikere.
- KUNNSKAP: «99 prosent av klimaekspertene mener at kloden blir varmere og at klimaendringer først og fremst finner sted på grunn av menneskelig aktivitet».
For noen budskap er resultatet mer ulikt fra land til land. Dette budskapet, som skal appellere til sansen for kunnskap, økte for eksempel støtten til klimatiltak i Romania med 9 prosent. Men i Canada reduserte det støtten med 5 prosent isteden.
- FØLELSER: Å skrive et brev til et barn som står deg nær der du forteller hvilke klimatiltak vi gjennomfører i dag for å gjøre planeten levelig i 2055.
Dette tiltaket økte støtten til klimatiltak i Nigeria, Russland, Ghana, Brasil og USA med mellom 5 og 10 prosent. Men det hadde liten virkning, eller svekket til og med støtten litt, i land som India, Serbia og Forente arabiske emirater.
Andre varianter forskerne testet var å presentere klimatiltak som allerede er gjennomført med suksess tidligere, eller å fremstille klimatiltak som patriotiske eller populære valg. Deltakerne ble også bedt om å se for seg at de skrev et brev til seg selv i framtida der de forteller hva de selv burde ha gjort av klimatiltak.
Å skrive et brev til fremtidige generasjoner kan påvirke holdningene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
86 prosent mener klimaendringer er en trussel
Holdningene varierte mye fra land til land, og var avhengig av både demografi og tro. Forskerne delte også inn folk i grupper etter nasjonalitet, politisk ideologi, alder, kjønn, utdanning og inntekt.
Men i alt 86 prosent av deltakerne mente at klimaendringer utgjør en trussel.
Mer enn 70 prosent var tilhengere av systematiske og kollektive tiltak for å gjøre noe med klimaendringene.
- Les også: De største truslene mot livet på jorda
Det nytter ikke å skremme i Norge
I Norge fungerer altså ikke skremselsbudskap.
– Å skrive et brev til fremtidige generasjoner er mest effektivt for å øke den politiske støtten til klimatiltak, og for å øke troen på at klimaendringene er et problem. Nest mest effektivt er å fortelle at nesten alle klimaeksperter er enige, sier Christian Klöckner, professor ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Alle alternativene ga folk i Norge mindre lyst til å dele et klimabudskap i sosiale medier. Altså stikk i strid med resultatene i verden sett under ett.
Skremselsbudskap, og det å skrive et brev til et fremtidig jeg, fungerte dårligst.
Christian Klöckner. Foto: NTNU
– Alle alternativene ga folk i Norge mindre lyst til å dele et klimabudskap i sosiale medier, fastslår førsteamanuensis Richter.
Altså stikk i strid med resultatene i verden sett under ett.
Til gjengjeld er folk i Norge ganske ivrige etter å gjøre noe selv, som å plante trær på egen hånd. Her er det mest effektivt å spille på moralsk ansvar, det at mange er enige i at klimaendringer er et problem og igjen det at klimaeksperter er samstemte.
– Jeg velger å tolke det slik at folk i Norge er sånne som gjør noe konkret istedenfor å bare dele i sosiale medier, sier førsteamanuensis Richter.
Betydelig norsk bidrag
Folk fra New York University og Universität Wien ledet undersøkelsen, men NTNUs bidrag er også betydelig.
– Vi var med helt fra starten, og utviklet mulige intervensjoner. Vi vurderte intervensjonsforslag fra andre partnere, forbedret dem i samarbeid med gruppa og var med på å bestemme hvilke intervensjoner som faktisk skulle rulles ut til slutt, sier seniorforsker Stepan Vesely.
Vesely og Klöckner ledet og finansierte innsamlingen av data i Norge.
Richter har selv gode kontakter i afrikanske land, som ellers ikke alltid er så enkelt å få med i slike undersøkelser. Blant annet medfinansierte og deltok hun i innsamlingen av data fra spesielt Kenya.
Omtrent 50 prosent av den norske finansieringen kom fra Norges handelshøyskole. NHH organiserte også datainnsamling gjennom Ipsos.
- Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet
Budskap må tilpasses
Noen aktivister mener at skremselstiltak nettopp er det som trengs for at folk skal gjøre noe selv. Andre mener at det virker deprimerende, demoraliserende og mot sin hensikt. Undersøkelsen gir altså støtte til begge, men at det er avhengig av hva du vil oppnå.
Skremselstaktikk fungerer hvis du er mest opptatt av at folk skal poste sin støtte på sosiale medier. Men at noen er sinna på Facebook, TikTok eller X hjelper ikke nødvendigvis miljøet. Om du vil samle støtte til slikt som faktisk kan virke, må du bruke andre midler.
Det er i det hele tatt ganske lett å få folk til å gjøre slikt som ikke krever noen særlig innsats, for eksempel dele et budskap på sosiale medier.
– Det å dele noe på sosiale medier kan føles som en handling i seg selv. Folk kan føle at «Jeg har gjort noe nå og kan fortsette med livet mitt.» Dette er atferd med veldig lav terskel, konstaterer førsteamenuensis Richter.
Men om vi ser på resultatene verden over, førte ingen av metodene til at folk ble mer innstilt på å plante flere trær for miljøets skyld, et tiltak som betyr at folk må gjøre en arbeidsinnsats selv.
– Funnene viser at det å spre et klimabudskap avhenger av folks holdninger til klimaendringer i utgangspunktet. Lovgivere og forkjempere må tilpasse budskapet til publikum, oppsummerer Madalina Vlasceanu, assistant professor ved New York University og en av dem som ledet forskningsprosjektet.
Referanse: Madalina Vlasceanu et al. Addressing climate change with behavioral science: A global intervention tournament in 63 countries. Sci. Adv.10,eadj5778(2024). DOI:10.1126/sciadv.adj5778
