Nytenkning om bistand gir grønn innovasjon
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
I skyggen av sjokkoppslag om at frykt vanskeliggjør varsling av feilbehandling ved stort Oslo-sykehus, har noen i it-bransjen gått motsatt vei: Skapt felles læring nettopp når noe var galt.
Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens betong. Nylig ble oppfinnerne bak betongen prisbelønnet.
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Spesialstålet kom i fokus ved en bilulykke i 2021. Normalt skal slike legeringer korrodere langsomt, men de bør ikke brukes i rekkverk langs veier som vintersaltes. Andre steder i veinettet kan materialet gi lang levetid og kostnadsbesparelser.
På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.
Dataprogrammet vårt kostet mange millioner. Plutselig regnet det feil – grunnet et snikende problem som trolig rammer mange virksomheter i det skjulte.
Regn forårsaker stadig større skader på bygninger i Norge. Men statens gjennomgang av den byggtekniske forskriften står like fullt på stedet hvil.
Hjemmefra snakker du mye med faggruppen din – bra for idégjennomføring. Derimot snakker du mindre med andre grupper – dårlig for utklekking av nye ideer. Men dette kan fikses.
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
Skipsdeler fraktes jorda rundt, selv om en datafil kunne holdt.
Digitalt samarbeid krever mer kontorareal, ikke mindre. Det krever i alle fall ikke åpne kontorlandskap.
Faren for at samtaleroboter, eller “ChatGPT”, skaper juksemakere er til å leve med. Skolen bør la elevene prøve ut ny teknologi.
Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO2-lagre kan bli neste bruksområde.
DNVs skipsinspektører slapp å reise inn til fysiske møter etter pandemien, men nå er de tilbake rundt møtebordene igjen: De virtuelle møtene hindret vesentlig kunnskapsdeling.
Mange sjefer synes de jobber bra med psykososiale arbeidsmiljøforhold. Mange ansatte er uenige i det, ifølge ny rapport. Ikke så rart, kanskje, for folk viser seg å definere begrepet ulikt.
Endelig kan CO2 fanges subsidefritt i industriell skala. Stater verden over bør nå få private aktører med på å finne lagringssteder som monner.