Vi kan ikke la Google fyre for kråkene
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Utbygginger bør rangeres etter hva følgene samlet blir for naturen
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Føre-var-fundamentalisme truer norsk matproduksjon
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Ingen kan skape KI-milliarder uten mikrobrikker
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
Maskiners blikk for benbrudd lærer oss noe viktig om KI
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Hvorfor skrote rimelig innovasjonshjelp som virker?
Regjeringen avvikler de regionale forskningsfondene. Helt uforståelig for oss som har sett ordningen fungere som startmotor for grønn innovasjon og omstilling i mange små bedrifter.
Ny viten vil gi billigere og grønnere togdrift
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Fotball kan bli spillet alle taper
Kampbelastningen i internasjonal fotball er blitt så høy at den utgjør en helsefare for spillerne. Dermed er også selve produktet truet.
Derfor trenger vi biodrivstoff
Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.
Energisparing i bygg kan bli Norges største «kraftverk»
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
På tide å utforske andre sider av KI
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Nytenkning om bistand gir grønn innovasjon
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Bistand rettet mot de fattigste treffer ofte feil
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
En «KI-kaptein» på fregatten ville neppe unngått kollisjon
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Også flyene vil trenge norsk biodrivstoff
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Slam fra settefisk vil bli en etterspurt ressurs
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Ansatte bruker ChatGPT som rådgiver. Hvor bra er det?
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
Slik kan Støres «KI-milliard» få maks effekt
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Skal vi klare å stå imot industrihackerne, trengs mer viten
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Bilen din kan gjenfødes som telysholdere. Den burde heller bli en ny bil
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
En fôrrevolusjon må til i Lakse-Norge
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Kloke hender kan ikke digitaliseres
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Arbeidsplasser og konkurransekraft kan glippe i hydrogenkappløpet
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Slik kan solenergi lagres i “batterier” lagd av matavfall
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Byene må tilpasses det nye klimaet. Men i Norge fortsetter vi som vi før
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
Slik kan fryktkulturer i arbeidslivet kveles i fødselen
I skyggen av sjokkoppslag om at frykt vanskeliggjør varsling av feilbehandling ved stort Oslo-sykehus, har noen i it-bransjen gått motsatt vei: Skapt felles læring nettopp når noe var galt.
Grønn og evigvarende betong er ikke lenger en fjern drøm
Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens betong. Nylig ble oppfinnerne bak betongen prisbelønnet.
Selv intelligente system skal samhandle med oss. Det har mange utviklere glemt
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.
Havvind smelter ikke sammen med kraftsystemet av seg selv
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Det var ikke stålet i veirekkverket som gjorde det farlig – det var saltingen
Spesialstålet kom i fokus ved en bilulykke i 2021. Normalt skal slike legeringer korrodere langsomt, men de bør ikke brukes i rekkverk langs veier som vintersaltes. Andre steder i veinettet kan materialet gi lang levetid og kostnadsbesparelser.
Digital “minifabrikk” vil spare kostnader, energi og materialer
På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.
Digital råte koster. Her er fem mottiltak
Dataprogrammet vårt kostet mange millioner. Plutselig regnet det feil – grunnet et snikende problem som trolig rammer mange virksomheter i det skjulte.