Kloke hender kan ikke digitaliseres

Har du tenkt over hvorfor maten din trolig ikke smaker som Jamie Olivers retter? Selv om du fulgte oppskriftene hans? Svaret er at stjernekokkers viten ikke lar seg overføre til andre via bøker eller video.

Mye av den kan nemlig verken fanges eller nedfelles skriftlig og kalles derfor taus kunnskap.

Jamie Oliver gjør som andre stjernekokker. Lukter, smaker, krydrer, smaker igjen og krydrer litt mer, helt til retten smaker som den skal. Noe av matkunnskapen hans lar seg derfor ikke forklare helt.

Slik viten får barn og unge høre lite om på skolen. Og det er synd.    

•    Les også: Videomøter kveler viktige “leirbål”

Digitaliseringskåte ledere

For taus kunnskap finnes på nesten alle arbeidsplasser. Hos vaktmesteren som «føler» tilstanden til bygget sitt på kroppen. Hos ambulansesjåføren som «leser» trafikken under utrykning. Og hos kunderådgiveren som raskt sanser hvilke kunder som ikke vet helt hva de vil ha.

Nå trues denne  formen for kunnskap – ved at mange bedrifter flytter all sin oppmerksomhet til digitale systemer.

Digitaliseringskåte ledere ser ut til å glemme at taus kunnskap ikke kan brukes av pc-er, nettbrett eller smarttelefoner siden den ikke kan skrives ned. Derfor opplever mange yrkesutøvere at datasystemer de pålegges å bruke, er irrelevante for kjerneoppgavene deres. Ja, at systemene faktisk kan stå i veien for disse.

Bruk svømmehallen til refleksjon

Slik kan den tause kunnskapen forvitre og dø, rett og slett av mangel på oppmerksomhet. Da får bedriftene i alle fall ikke brukt den. Dette til tross for at næringslivet – i det minste på papiret – har anerkjent at de ansattes samlede kunnskap er bedrifters viktigste ressurs.

Skal vi redde den tause kunnskapen, bør grunnskolen gi elevene en bevissthet om hva slik viten er. Og om hvorfor den ikke kan brukes av datamaskiner.

Bruk gjerne svømmehallen og skolekjøkkenet som arena for slik bevisstgjøring. Dette er ypperlige steder å la barn reflektere og undres over at de tilegner seg ferdigheter de ikke kan lese seg til.

Dette ville vært helt i tråd med Læreplanverket, grunnskolens “bibel”. Der står det svart på hvitt at “Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring”.

•    Les også: – Vaktmestrene sitter på en gullgruve

Eldgammel modell er overlegen

Taus kunnskap deles når vi prøver og feiler sammen. Den eldgamle mester/svenn-modellen viser seg derfor ofte å være overlegen. Mye ny kunnskap og nye måter å jobbe på i arbeidslivet sprer seg også ved at kolleger forteller hverandre historier, og ikke via prosedyrer og instrukser.

Dette er modeller for kunnskapsdeling som skolen bør la elevene trene på.

Begrepet “taus kunnskap” ble introdusert på slutten av 60-tallet, som et navn på kunnskap vi skaffer oss gjennom erfaring.

Noe av min egen forskning på feltet har jeg gjort på byggeplasser. Der så jeg erfarne betongarbeiderne studere hvordan betongen fløt ut av betongbilen. De stakk hånden nedi og kjente på betongen. Etterpå så de opp mot himmelen og “følte” på temperaturen og luftfuktigheten. Så, med sikkerhet i blikket, visste de hvordan de skulle gjennomføre støpet.

Dette er taus kunnskap anvendt i praksis.

To utfordringer

Mye av det viktigste i arbeidslivet læres på denne måten. Men den tause kunnskapen representerer også to utfordringer:

• Hvordan tilegne seg den? Hvordan dele den med andre? Og hvordan unngå at den forsvinner fra arbeidsplassen når du slutter?

• Siden taus kunnskap ikke kan brukes av datamaskiner: Hva kan da gjøres for å hindre at strategiene «digitalisere virksomheten» og «satse på ansattes kunnskap» jobber mot hverandre – altså næringslivets to viktigste bud?

•    Les også: Blind tro på digitalisering kveler viktig kunnskap

Morgendagens ansatte og sjefer

Disse spørsmålene er relevante også for skolen. Elevene – morgendagens arbeidstakere og sjefer – må få lære hvordan de tilegner seg slik kunnskap, hvordan de kan dele den og hvordan de kan bruke teknologi til å støtte den.

Kunnskap som kan skrives ned og forklares, er den som får oppmerksomhet og anerkjennelse når  datasystemer lages. På samme måte bidrar måling, i arbeidsliv og skole, til at nettopp ferdigheter og viten som kan måles er det som får oppmerksomhet.

Smaker maten godt i faget mat og helse? Ikke lett å måle, men kanskje det viktigste hvis eleven en gang skal ut i arbeid som kokk.

•    Les også: Data er aldri objektive. La også erfaringer og intuisjon få rå litt innimellom

Svekket yrkesstolthet

Det er rimelig å spørre seg om skolens måling av resultater svekker elevenes anerkjennelse av taus kunnskap. Studiene mine har samtidig vist meg at yrkesstoltheten til arbeidere svekkes når bedriften – feilaktig – tror at jobben deres kan overtas av en datamaskin.

De må bite i seg en følelse av at bedriften ikke anerkjenner hvor viktig den tause kunnskapen deres er.

Vi lever i en tid der teoretisk kunnskap har høy status, og høyere utdanning kreves i flere og flere jobber. I tillegg ser arbeidslivet ut til å ha glemt betydningen av taus kunnskap. Virksomheter skyver den utover sidelinjen i sin iver etter effektivisering og digitalisering.

Skolen risikerer å gjøre det samme om den ikke er oppmerksom på taus kunnskap.

• Kronikken ble første gang publisert i Klassekampen 12. juli 2023 og gjengis her med avisas tillatelse.

• En lengre utgave av denne teksten finnes som kapittel i boken Hode og Hender som Tonje Brenna har vært redaktør for og som kom ut på forlaget Res Publica i mai 2023.