Felleskulturen med sang i klasserommet er omtrent borte. Det er opp til læreren hvilke sanger de plukker ut. Og ofte tar læreren i bruk apper og nettsider som spiller av musikk. – Det er veldig synd om vi går i den retningen at lærere ikke lenger tør å synge i klasserommet, sier musikkforsker Øyvind Eiksund.
Noen kommuner velger å legge tjenestene sine ut på anbud. Men hovedgrunnen er ikke nødvendigvis å spare penger.
Gjenstander påvirker språket og hvordan vi ser på verden. EU støtter forskning på feltet med 124 millioner kroner.
En ny test kan finne ut om du har den rette innstillingen for å nå målene dine.
Du lærer mye bedre av å skrive for hånd enn på et tastatur. For barnas hjerneutvikling er det viktig å bruke finmotorikken.
Skal vi endelig få praktiske fag tilbake i skolen? Regjeringen legger frem den såkalte Ungdomsmeldingen denne uken. Er politikerne modige nok?
Antall elever med skolevegring øker. Ny forskning viser at skolevegring kan henge sammen med utdanningspolitiske føringer og den offentlige skolens rammevilkår.
Skoleelever er forskjellige og har behov for tilpasset undervisning, men lærerne har ofte ikke nok tid til dette. Et nytt KI-verktøy kan løse problemet.
Kun en av tre kommuner sjekker tilgjengeligheten på skolene sine. Norges Handikapforbund krever raske tiltak.
Norske jenter trives i stor grad på skolen, mens guttene har en markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Et av problemene er at guttene opplever skolen som urettferdig.
Er du student og lever på lån i USA, har du mindre sjanse til å få gode karakterer enn dine gjeldfrie medstudenter. Og jo mer du har i studielån, jo svakere presterer du.
Er lærerstyrt lek egentlig lek? Det syns ikke nødvendigvis skolestarterne. Mer frilek i skolen vil kunne styrke klassemiljøet og fellesskapet, mener forsker.
«Jeg har vært student i ett år, men innføringsemnet i sosiologi var første gang jeg turte å rekke opp hånda og svare høyt på et spørsmål». Det er én av tilbakemeldingene fra studentene om nye undervisningsmetoder.
Når vi skal lære å lese skikkelig, spiller flere faktorer inn. Noen av disse faktorene gir fordeler for jentene.
Gode løsninger på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers. Stadig flere rigger organisasjonen for nye måter å jobbe sammen på – og mislykkes gang på gang. Hvorfor?
Forskere jakter på det perfekte læringsmiljø. Kanskje må klasserommet vike for andre løsninger.
I Norge er jenter mye flinkere enn gutter til å lese. Men med en ny læremetode leser jenter og gutter like godt.
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Nesten en tredel av norske barn kan ikke lese etter første skoleår. 70 prosent av disse er gutter. Et NTNU-prosjekt på Island viser at det er fullt mulig å få både gutter og jenter til å lære å lese i første klasse.
Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Svært mange barn og unge bruker mye tid på sosiale medier, til foreldres og foresattes bekymring. Nå har forskere ved NTNU sett nærmere på hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier som Instagram, Snapchat og TikTok har for de unges psykiske helse.
Faglærere fikk i år en ekstra utfordring: Hvordan utforme eksamensoppgaver som skal forhindre at studenter kan jukse seg til gode karakterer med ChatGPT.
Er lekser egentlig nødvendig? Hva er en god lærer? Når bør karakterer innføres? Og hvordan kan ungdomsskoleelever oppleve skolen mindre stressende?
