Nå haster det for byggenæringen – tusenvis av arbeidsplasser i fare
Ifølge fagre løfter skulle bygging i offentlig regi fremskyndes under krisen for å redde fastlands-Norges hovedmotor, byggenæringen. Men trykket på gassen har uteblitt.
Ifølge fagre løfter skulle bygging i offentlig regi fremskyndes under krisen for å redde fastlands-Norges hovedmotor, byggenæringen. Men trykket på gassen har uteblitt.
Helsevesenet må digitalisere for å øke produktiviteten. Det må til når vi skal takle nedgangstider og samtidig ta igjen koronaskapt etterslep.
Nytt dataverktøy som nå utvikles i EU-regi, skal lette utrulling av hydrogendrevne lastebiler, båter og tog når det nye Europa formes etter koronakrisen.
Et stille kappløp som kan gi oss slankere aluminiumprodukter er i gang. Kommer deltakerne i mål, vil lettmetaller få økt kvalitet – og bli mer klimavennlige i samme slengen.
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Hva kostet det Norge at et brennende parkeringshus lammet flytrafikken til og fra Stavanger? Trolig regnet ingen på slike konsekvenser, da det nå brannskadde bygget på Sola ble prosjektert.
Vi må finne materialkombinasjoner som kan gi oss høyere og mer ombyggingsvennlige hus, dersom vi vil skape verdier som monner fra norsk skog.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Da flammene raserte svenske skoger, viste fersk europeisk sjekkliste at den kan gi beslutningstakere nyttig hjelp til krisehåndtering. Råd fra lista kan spare mange liv og store materielle verdier ved sektorovergripende ulykker og kriser.
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Ved å løfte i flokk kan bygg- og anleggsfagfolk i Midt-Norge krympe CO2-fotavtrykket til betong – og dermed få en nøkkelrolle i verdens klimakamp.
Montering av ladebokser på lyktestolper kan gi byene rimelige ladesystem for elbiler som mangler egen parkeringsplass. Nytt dataverktøy “ser” hvor slike ladepunkt bør ligge.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Utenomfaglige sysler ligger bare et tastetrykk unna i klasserommet, men er allerede sterkt svekket som oppmerksomhetstyv, viser fersk SINTEF-rapport.
Markedet for 3D-printing kan få ny fart hvis ingeniører og ikke-teknologer evner å løfte i flokk.
Nå er de her, smarte løsninger som gir oss strømmen raskere tilbake hvis den går. Det kan spare Norge for minst 125 millioner kroner årlig.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i norske kraftverk er trolig for lavt. En ny metode åpner for økt produksjon samtidig som miljøforholdene forbedres.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En nyutviklet app med innebygd “enzymkalkulator” minsker magesmerter og fordøyelsesproblemer betydelig hos pasienter med lunge- og magesykdommen cystisk fibrose.
Kullkraftindustrien brukte bare fem år på å dø i Europa, etter tusenårsskiftet. Like før var den verdt svimlende summer. Det må Norge lære av.
Ved innføring av “én samlet journal”, bør helsevesenet lære av sin fortid. Den viser at digitalisering gir liten gevinst om ansatte ikke involveres nok.
Både kapasiteten og punktligheten i tog-Norge vil øke, om matematiske modeller tas i bruk.
Returpantpioneren Tomra hjelper verden med å krympe ressursbruken. Norge kan skape flere grønne lokomotiv om vi stimulerer til samarbeid over sektorgrenser.
Små vannkraftverk som ikke selger strøm, men grønt hydrogen og oksygen i stedet, kan bli en del av morgendagens energi-Norge.
Havvind kan forsyne oljeplattformer med kraft, også når det ikke blåser. For nå vil norske fagfolk lage verdens første havanlegg for produksjon og lagring av hydrogen: Sjøbaserte “gigantbatterier”.
Estimater tilsier at innen 2025 vil 75 milliarder produkter kommunisere og snakke sammen. Samtidig stoler vi ikke på at produktene er trygge eller ivaretar personvernet vårt.
Store prosjekter i kunnskapsmiljøer tjener på å tone ned strikte koordineringsmetoder til fordel for samtaler og møter, ifølge ny studie.