Tre flyttefolk bærer tungt.
Fysisk aktivitet i arbeidslivet domineres av gjentakende bevegelser med lite hvile og lavere intensitet enn når vi trener på fritiden. Statiske og ugunstige arbeidsstillinger gjør det hele enda verre, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: David Trood/BAM/Samfoto/NTB

Arbeid vi blir syke av, kan gjøres helsefremmende

Milliarder kan spares hvis fysiske jobboppgaver som gjør oss syke, kan bli mer lik treningen vi gjør på fritiden. Vi må bort fra en praksis der arbeidstageren skal beskyttes mest mulig mot arbeidsbelastninger.

Mange tilfeller av muskel-/skjelettplager og hjerte-/karsykdommer er forårsaket eller forverret av fysiske belastninger på jobben. Disse sykdomsgruppene koster Norge mer enn 250 milliarder kroner årlig.

Som helseforskere mener vi derfor tiden er inne til å finne ut hva samfunnet kan lære av et paradoks: at fysisk arbeid på jobben kan gjøre deg syk, mens fysisk aktivitet på fritiden gir helsegevinster.

Nøyaktig hvorfor det er slik, vet vi ikke ennå. Ei heller hvordan vi kan trekke lærdom av forskjellen. Men ved SINTEF og NTNU er vi nå i startgropa med forskning på feltet.

Kan gi milliarder av helsekroner i pluss

Gevinsten av svarene vi jakter på, kan bli milliarder av helsekroner i pluss – fordelt over et stort spekter av virksomheter. Alt fra helse og omsorg til bygg og anlegg, transport og industri.

Regningen som arbeidsliv og det øvrige samfunnet får når belastninger i jobben resulterer i sykdom, er kun den ene delen av minussiden i et trist regnskap. For lidelsene det handler om har også en høy kostnad for den enkelte.

Å finne en løsning bør derfor stå høyt på politikernes agenda.

Store forskjeller 

Det er store forskjeller på den fysiske aktiviteten vi mennesker utfører i fritiden og på jobb.

På fritiden trener vi gjerne med ganske høy intensitet i korte perioder, med mye tid til hvile mellom øktene.

Fysisk aktivitet i arbeidslivet ser annerledes ut. Her dominerer gjentakende bevegelser med lavere intensitet og lite hvile. Statiske og ugunstige arbeidsstillinger gjør det hele enda verre.

«Nei, du får ikke din dose»

Med tanke på folkehelsen er det verdt å merke seg at:

  • Det vanlige har vært å prøve å minske den fysiske belastningen på jobb. Både intensitet og varighet av belastninger er de siste tiårene derfor vesentlig redusert. «Jo mindre, jo bedre» har vært idealet. Den fysiske belastningen i arbeidsdagen er lavere enn noen gang. Likevel sliter en stor andel av de yrkesaktive med muskel- og skjelettlidelser.

  • Trening på fritiden gir bedre fysisk form, noe som igjen gjør tungt arbeid mindre slitsomt. Dette kan redusere faren for belastningsskader. Samtidig ser vi at mer aktivitet alene ikke er nok til å løse problemene som fysisk belastende arbeid skaper.

  • Til å forbedre folkehelsen trengs et helhetlig blikk på fysisk aktivitet gjennom hele dagen. Vi vet ennå ikke om anbefalinger for trening i fritiden bør være like for alle eller tilpasses belastningen på jobben. En renholdsarbeider som går 20.000 skritt daglig, bør kanskje ikke anbefales rolig rusling etter jobb, men heller vurdere intervall eller styrketrening. Skreddersydde anbefalinger for ulike grupper krever ny forskning.

  • Det en misforståelse at de med fysisk aktive jobber ikke trenger å trene på fritiden. Ofte høres utsagn som: «Jeg får min dose trening gjennom jobben som elektriker.» Pluss: «Jeg er heldig som står og går så mye i løpet av dagen.» Svaret vårt er: nei, du får ikke din dose – og du er ikke heldig.

  • Les også: Vil etterligne treningseffekt med genterapi

Må selvsagt ikke ødelegge produktiviteten

Så derfor: Hva om vi hadde klart å tilrettelegge/endre de fysiske jobboppgavene som i dag gjør oss syke, slik at de i stedet får mer av den effekten vi sitter igjen med når vi trener på fritiden?

Om slike endringer skal være gjennomførbare i praksis, må de selvsagt ikke ødelegge produktiviteten. Vi har god tro på at de lar seg sette ut i livet uten at slike negative effekter oppstår.

Endringene/tilretteleggingen vi ser for oss, kan involvere perioder med hardere arbeid, men også perioder med pauser slik at arbeidstakeren får hentet seg inn igjen – akkurat som på trening.

Altså ta et skritt bort fra dagens praksis, der arbeidsgivere tenker at de skal beskytte arbeidstakeren mot alt av arbeidsbelastninger. Mer presist: ta steget inn i en fremtid der de heller vil gi medarbeiderne bedre helse og fysisk form.

To fluer i ett smekk

Viktig hjelp til å klarlegge hvordan dette kan gjøres, vil vi få om forskning og arbeidsliv går sammen om å utvikle teknologi/»duppeditter» som gir oss gode data om den fysiske aktiviteten i arbeid.

Slike hjelpemidler vil gi ansatte sjansen til å ta kunnskapsbaserte valg i arbeidshverdagen. Pluss forsyne oss forskere med ny viten om samspillet mellom fysisk aktivitet i arbeid og på fritiden.

Får vi slik viten, kan vi utvikle gode tilrettelagte tiltak som slår to fluer i ett smekk:

Ikke bare kan vi minske de negative effektene av fysisk aktivitet i arbeid, men også gjøre aktiviteten helsefremmende. Skader og sykemeldinger kan da forebygges. Belønningen vil være bedre helse og økt velvære for den enkelte – pluss besparelser i milliardklassen for samfunnet.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 4. november 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.