Metallproduksjon
I alle industriprosesser går noe energi tapt som varme. Nytenkning trengs nå for å få utnyttet tilgjengelig restvarme fra norsk metallproduksjon, ifølge kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: iStock

Vi kan bruke spillvarme til å lage norske avokadofarmer

Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.

Spillvarme: Den grønneste kilowattimen er den vi ikke trenger å produsere. Det er kortversjonen av en viktig forutsetning som det internasjonale energibyrået IEA har lagt inn i sine beregninger.

IEAs premiss er at hele 37 prosent av utslippskuttet som må til for å innfri togradersmålet, tas gjennom mer effektiv utnyttelse av energi som alt er tatt i bruk.

Men det budskapet ser ofte ut til å bli glemt.

Tare og avokado fra spillvarme

Industriell energiøkonomisering har kommet i skyggen av andre nødvendige klimagrep, som elektrifisering, ny fornybar kraft og CO2-fangst.

Men om vi utvikler ny teknologi for gjenvinning av industriell spillvarme i Norge, setter kun fantasien grenser for hva vi kan bruke varmen til.

Svære tørkeanlegg for tare og storstilt dyrking av avokado er to av mulighetene som ligger der. Så mye restvarme har vi tilgjengelig her i landet.

Mer produksjon ut av hver kilowattime

Midt oppe i energieffektiviseringens skyggeliv, står Forskningsrådet og 26 industripartnere prisverdig nok bak et forskningssenter som hjelper deltakerbedriftene med å få mer produksjon ut av hver kilowattime energi de bruker.

Senteret HighEFF, der vi i Sintef og NTNU bekler sentrale roller, har ambisiøse mål: kutt i deltakernes energiforbruk per produsert enhet på 20 til 30 prosent, med tilhørende kutt på 10 prosent i klimagassutslipp.

Mye ubrukt «lavtemperatur» varme

I næringsmiddelindustrien har vi bidratt til at målene kan nås med solid margin. Dette ved hjelp av nye varmepumpeløsninger og prosessforbedringer. Men i deltakergruppen metallprodusenter ligger vi bak skjema.

Dette fordi produksjonen i disse bedriftene alt er blitt så gjerrig på energi som det dagens produksjonsteknologi tillater.

Men denne næringen sitter samtidig på store ubrukte energiressurser i form av «lavtemperatur» varme –  varme mellom 100oC og 250oC.

Nytenkning trengs

I alle industriprosesser går noe energi tapt som varme. Norske metallprodusenter er flinke til å utnytte restvarme med temperatur over 250oC, blant annet til kraftproduksjon.

Men tapsvarme på under 250o Celsius, er ikke like lett å utnytte. Noe går til fjernvarme. Men fordi metallindustrien ligger grisgrendt til, kan ikke all restvarme brukes slik.

Så derfor: Skal varmen utnyttes, trengs nytenkning. Her er to muligheter:

Tørking av tare

* Lavtemperaturvarme er egnet til å tørke fuktig biomasse. Restvarme fra norsk metallindustri har vi så mye av at den vil rekke til å tørke åtte millioner tonn dyrket tare årlig.

I en så stor tareavling er det bundet CO2 i mengder som tilsvarer årsutslippet fra 500 000 fossilbiler. Skal klimaet nyte godt av det, blir det viktig å få til en bærekraftig bruk av tørket tare som hindrer at CO2‘en slippes ut igjen. For eksempel omgjøre den til trekull som kan begraves og utnyttes i bondens jord.

Alternativt må vi i det minste finne bruksområder som fortrenger andre CO2-utslipp, eksempelvis ved å la tarebasert biodrivstoff erstatte bensin og diesel – eller bruke taren som karbonkilde ved metallfremstilling, på bekostning av kull og koks.

Storstilt avokadodyrking

* Et annet mulig bruksområde er storstilt veksthusdyrking av frukt, som avokado. Verdens største avokadoprodusent Mexico sliter med Illegal dyrking, avskoging, vannmangel og kjemikaliebruk. Kanskje kan avokado som er fri for etikkproblemer bli et viktig nisjeprodukt fra Norge?

Restvarmen vi har tilgjengelig til slike formål, har sitt opphav i industri som alene står for 20 prosent av landets strømforbruk:

* Aluminiumverk: Brorparten av den tilgjengelige lavtemperaturvarmen stammer herfra. Den kunne dekt varmebehovet til store industriklynger. Men verkene mangler ofte slike naboer. Varmen er heller ikke het nok til at den kan bli til strøm på lønnsomt vis.

* Ferrolegeringsverk: Her fremstilles mangan, krom og silisium. Avgassene er dels varme nok, dels energirike nok, til at flere verk lager strøm av dem. Andre forsyner industri i nabolaget med damp. Men etterpå er det ennå mye restvarme igjen – med en temperatur som passer eksempelvis til tørking av tare.

Kompetanse bygges nå

Skal Norge få brukt all denne tilgjengelige energien på effektivt vis, trengs utstyr som er egnet til å føre varme fra metallindustriens avgasser og prosessutstyr over til tørkeanlegg eller drivhus. Kompetanse som kan brukes til slik utvikling, bygges opp i senteret HighEFF, der nettopp energigjenvinning og utnyttelse av varme står sentralt.

Fra før er vi landet med den lange kyststripa, samt vannkraft- og vindkraftlandet. Vi har rike ferskvannsressurser og mye lys om sommeren. Går vi inn for det, kan vi bli et foregangsland for energigjenvinning også – med alt det vil gi av nyskapingsmuligheter i blågrønn sektor.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 25. mars 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.