Slik kan plastkrisen bekjempes

Plast på avveie er en av vår tids største miljøutfordringer, slik TV-aksjonen minnet oss på. Men å rydde plast i havet er alene ikke nok til å løse problemet.

I tillegg må vi hindre at plast kommer på avveie.

Dette kan kun skje om vi får kontroll over materialstrømmer og ved å gi den brukte plasten ny verdi.

•    Les også: Derfor bør du bry deg om plastsøppel

Kunnskapsjakt i eksempelnæring

Men til nå har det vært krevende for næringsaktører å få god oversikt over materialstrømmer. Det vil si: vite hva slags plast som er tilgjengelig hvor og i hvilke mengder for resirkulering – og ikke minst for gjenbruk.

Derfor har det vært vanskelig å få utnyttet “berget” av brukt plast fra ulike sektorer om igjen, også på tvers av bransjer.

Kunnskap om barrierene som gjør det slik, og om hvordan de kan fjernes ved samarbeid, er hva Norge nå jakter på i et nytt forskningsprosjekt – med havbruket som eksempelnæring.

•    Les også: Skal finne usynlig nanoplast i havet

Gjenbruk på tvers av bransjer

I prosjektet Pocoplast undersøker vi løsninger som gjør at plastmaterialer ikke forurenses i resirkuleringsprosessen og dermed mister verdi. I den sirkulære økonomien er det et sentralt mål å sørge for at materialer ikke “nedsirkuleres” og dermed blir uegnet for gjenbruk.  

Sist, men ikke minst, er vi ute etter å øke mulighetene for gjenbruk av plast på tvers av bransjer – for eksempel at plast som har inngått i en del av et oppdrettsanlegg kan bli til en kontorstol. 

•    Les også: Gi gigantplattformene et liv etter døden

Ny og spennende samarbeidsform

Skal vi bekjempe plastkrisen, kreves nye måter å samhandle på, både innad i og på tvers av bransjer. I prosjektet prøver vi derfor ut en ny og spennende samarbeidsform.

Her skal fagfolk fra flere industrigrener og forskere fra mange ulike fag jobbe sammen om ett og samme mål: å hjelpe brukt hardplast fra havbruket til å gjenoppstå i nye produkter.

Håpet er å legge grunnlaget for et varig bransjeovergripende læringssamarbeid som kan hindre at plastavfall både fra havbrukssektoren og etter hvert også fra andre næringer kommer på avveie.

• •    Les også: Effektiv bruk av materialer kutter utslipp       

Plast har verdifulle egenskaper

I sirkulære verdikjeder kan brukt plast bli en fornybar ressurs. Plast har flere verdifulle egenskaper, som holdbarhet, kvalitet og vekt. Dette gjør plast til et viktig og velegnet materiale i nær sagt alle næringer.

Like fullt utgjør altså plast på avveie et stort problem.

•    Les også: Hva med avgiftslettelser for å dele og reparere? 

Næring som kan gjøre en forskjell

Oppdrettsnæringen er en stor forbruker av plast og dermed også en stor produsent av plastavfall.

Veldig mye av utstyret som brukes i lakseoppdrett er laget av plast; nylontau, merder, fôr-rør, skjul til rensefisk, bøyer og nøter.

Bransjen har dermed en spesiell mulighet til å gjøre en forskjell gjennom å forebygge at plast fra oppdrett kommer på avveie.

•    Les også: Kan koronaviruset redde naturen?

Nye verdikjeder kommer på plass

Med støtte fra Forskningsrådet og Handelens miljøfond utføres det nylig oppstartede prosjektet av oss ved Sintef/NTNU og Bellona pluss seks norske industriselskap.

Et kjapt blikk på deltakerlisten viser at en rekke nye sirkulære verdikjeder basert på brukt plast allerede er i ferd med å komme på plass i norsk næringsliv:

• Plasto på Åndalsnes har utviklet gangbaner for oppdrettsmerder i 100 prosent resirkulert plast. Selskapet opplever at etterspørselen etter produkter i slike materialer i dag er økende.

• Møbelkonsernet Flokk, best kjent i Norge gjennom merkevaren Håg brukte 649 tonn resirkulert plast i sine produkter i 2019, og har som mål å nå 1000 tonn i 2021.

• NOPREC (Norwegian Plastic Recyling AS) tilbyr plastråstoff basert påhøyverdig plastråstoff av utrangerte oppdrettsmerder, fôrsekker og slanger fra havbruksnæringen og tauverk. Et godt eksempel på at sirkulære verdikjeder kan forvandle den enes avfall til en ressurs for andre.

• Grieg Seafood kartlegger nå sammen med Bellona hvordan oppdrettsselskapet kan bidra til å redusere marin forsøpling. Sammen ser de på hvordan plastavfall i dag håndteres ute på anlegg, muligheter for resirkulering og hvordan redskap og utstyr i plast bør behandles for å hindre at noe kommer på avveie og blir til plastforurensning i havet.

• Løsningsleverandøren Empower gir brukt plast verdi gjennom sitt egenutviklede digitale og globale pantesystem for plast. Via blockchain-teknologi samler Empower plastavfall ved stasjoner i hele verden. Selskapet har matchet miljøutfordringen “plast i havet” med mulighetene som ligger i digitalisering av verdikjeder.

• NCE Auqatech Cluster er en av verdens største havbruksklynger. I prosjektet vårt bidrar den sammen med Bellona til å formidle fremtidens løsninger i sitt nettverk.

Den avgjørende mekanismen

Dette viser at fremoverlente aktører allerede har kommet langt i å utvikle nye løsninger for en sirkulær verdikjede basert på brukt/resirkulert plast.

Skal vi komme videre, trengs et tettere samarbeid mellom næringsliv og forvaltning. Først og fremst om hvordan brukt plast kan få en ny verdi.

For uten at en slik mekanisme kommer på plass, blir vi ikke kvitt plasten i havet.

•    Les også: Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid

Artikkelen ble første gang publisert i Teknisk Ukeblad i desember 2020 og gjengis her med TUs tillatelse.