Styrtet helikopter ligger på siden, på skrånende grønn slette med et vann/sjøen i bakgrunnen.
Over 80 ulykker har rammet norsk innenlands helikoptervirksomhet de siste 20 årene. Dette helikopteret styrtet på Sviland i Sandnes i juni i år, men heldigvis gikk ingen liv tapt. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Snart skjer enda en helikopterulykke

Ett år har gått siden den verste ulykken i norsk innenlands helikoptervirksomhet. Om ikke aktørene går sammen om et sikkerhetsløft, inntreffer snart et nytt alvorlig helikopterhavari.

Helikopterpiloter som utfører oppdrag over land i Norge – det vil si “innenlands” på luftfartsspråket – har et yrke med høy risiko. For ett år siden – 31. august 2019 – døde seks mennesker da et helikopter styret i Alta. Landets verste ulykke til nå i denne transportsektoren.

Siden 1999 har 27 mennesker mistet livet i elleve fatale ulykker i innenlands helikopteraktivitet i Norge. En sterk kontrast til helikoptertrafikken på norsk sokkel.

For der har antall ulykker og omkomne stadig gått ned. Det viser studier vi i Sintef har gjort gjennom flere årtier.

Forum uten kunder

Vår konklusjon er at denne positive utviklingen i hovedsak kan tilskrives et kontinuerlig sikkerhetsarbeid og tillitsfullt samarbeid mellom helikopteroperatører, kunder, tilsyn og fagforeninger i et eget sikkerhetsforum.

Også innenlandsbransjen har et eget forum.

Men hverken kunder eller fagforeninger deltar her. Det er oppsiktsvekkende.

Sikkerhetsløft trengs

For i en studie av sammenhenger mellom rammebetingelser og transportsikkerhet til sjøs, til lands og i luften, konkluderer Sintef/NTNU med at kundene ofte er viktige pådrivere for sikkerheten. Nærmere bestemt ved at de fokuserer på mer enn bare kostnader i anbudsprosessen og følger opp sikkerhetsforhold underveis i oppdragene.

Men i helikoptervirksomhet innenlands ser det ut til at sikkerhetsarbeidet er satt på vent.

Om ikke alle aktører nå starter et samarbeid for å øke sikkerheten, er det grunn til å forvente at en ny ulykke snart vil inntreffe.

Uenighet

Syv år har gått siden resultatene forelå fra landets til nå eneste sikkerhetsstudie om innenlandshelikoptrene. Studien resulterte i 41 sikkerhetstilrådninger.

Like før Alta-ulykken i fjor opplyste Luftfartstilsynet at alle tilrådinger nå var fulgt og at arbeidet dermed var ansett som sluttført fra deres side.

Samtidig slo Statens havarikommisjon alarm og ba kundene ta ansvar for sikkerheten.  Fagforeningene har også advart om dårlige sikkerhetsholdninger hos kundene.   

Luftfartstilsynet har likevel uttalt at innenlands helikoptersikkerhet er betydelig forbedret de siste årene. Fagforeningene er uenige og forventer derfor større innsats fra myndighetene.

Aksept for to årlige ulykker

Norges flysikkerhetsprogram, signert av Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet, har som mål at maks én helikopterulykke innenlands skal inntreffe per 100 000 landinger i perioden 2017–2021.

Årlig utføres over 250 000 helikopterlandinger i innenlandsvirksomheten. Enkel hoderegning tilsier dermed at minst to ulykker i året aksepteres.

Til sammenligning er målet i offshore helikoptertransport null ulykker.

Piloter opplever press

Viktige sikkerhetsfaktorer som opplæring, trening og pålitelighet av helikopterutstyr påvirkes av økonomiske forhold.

Den nevnte sikkerhetsstudien fra 2013 viser at innenlands helikopterpiloter opplever press om å fly i situasjoner der værforhold eller tekniske svakheter ved helikopteret kan være slik at helikopteret heller burde stått på bakken.

Pilotene antyder at presset delvis skyldes den sterke konkurransen mellom helikopteroperatørene. Å la være å fly, kan få økonomiske konsekvenser for operatøren – og for den enkelte pilot.

Settes ikke på bakken

Anbudskriteriene for innenlands helikopteroppdrag er i stor grad knyttet til økonomi. Og kundene engasjerer seg lite i sikkerhetsforhold sammenliknet med kundene i offshoretrafikken.  

I Turøy-ulykken i 2016 døde 13 mennesker da et offshorehelikopter styrtet. Etterpå fikk den aktuelle helikoptertypen flyforbud.

Selv om myndighetene nå har opphevet flyforbudet, står helikoptrene fortsatt på bakken. Kundene, i form av oljeselskaper og de ansattes fagforeninger, er pådrivere for dette. Innenlandshelikoptre, derimot, settes sjelden på bakken etter ulykker, og ikke etter pålegg fra kundene. 

Naturlig første skritt

I enhver bransje forutsetter varige sikkerhetsforbedringer et felles eierskap til sikkerheten og kontinuerlig sikkerhetsarbeid.

I helikoptervirksomheten innenlands bør tiltak regelmessig sirkles inn gjennom sikkerhetsstudier, offentlige utredninger eller av bransjen selv.

Etablering av gode arenaer for samarbeid mellom alle aktører vil være et naturlig første skritt på veien mot en sikrere virksomhet.

Artikkelen ble først publisert på E24, tirsdag 6. september 2020, og gjengis her med E24s tillatelse.

Publisert også på E24