Slik kan vi rustes mot ekstremhendelser

Cyberangrep, pandemier – og ikke minst: de siste årenes store lyng- og skogbranner i flere verdensdeler – har flyttet grensene for hva slags natur- og menneskeskapte kriser samfunnet må håndtere.

Med dette som bakteppe, har grupper av europeiske eksperter innenfor sikkerhet, helse, transport og data forent sin kompetanse.

I nært samarbeid med brukere – alt fra nødetater til næringsliv – har de lagd en “pakke” med praktiske retningslinjer for krisehåndtering.

Hensikten er å gjøre samfunnet mindre sårbart og mer tilpasningsdyktig (“resilient” på engelsk) med tanke på store og sektorovergripende nødsituasjoner.  

Forsker ble med på ilddåp

Pakken består av sjekklister og treningsopplegg. Den er utviklet gjennom EUs rammeprogram for forskning. Nærmere bestemt i prosjektet “Darwin” (2015–18), som vi i SINTEF har koordinert.

• Her kan du lese forskernes rapport fra prosjektet

Ved et skjebnens lune fikk en sentral medarbeider i prosjektet, svenske Carl-Oscar Jonson, anledning til å prøve ut deler av anbefalingene under Sveriges skogbranndrama sommeren 2018.

I ettertid har Jonson påpekt at mennesker ofte har vage ideer om hvordan ekstraordinære situasjoner skal håndteres – og at Darwin-resultatene derfor hjalp da det gjaldt som mest. De hadde gitt ham et begrepsapparat som var nyttig idet han skulle utøve kriseledelse under branninfernoet. 

Peilet inn sårbarheter

Det første Carl-Oscar Jonson tydde til fra Darwin-pakken i skogbranndramaet, var retningslinjer for krisehåndtering som prosjektet har kalt “Bli klar over sårbarheter”.

Tankegodset derfra fikk ham til å analysere hvor det kunne bli underskudd på førstehjelpsberedskap.

Ut fra dette la han planer for raske omflyttinger og koordinering av mannskap på tvers av organisasjoner og landegrenser.

   Les også: Hva lærte vi av 22. juli?

Brannområde tilsvarende 35 000 fotballbaner

I Sverige oppsto totalt rundt 50 skogbranner sommeren 2018. Samlet svidde de av arealer som tilsvarer omlag 35 000 fotballbaner.

Med lang erfaring fra Røde Kors, som tidligere ansatt og tidligere hjelpekorpsmedlem, meldte Carl-Oscar Jonson seg som frivillig til redningsarbeidet. Til daglig er han forskningskoordinator i Katastrofmedicinskt centrum ved Universitetssykehuset i Linköping.

I anledning brannene opprettet Sveriges Røde Kors en sentral krisestab, der Jonson raskt ble innlemmet. Her fikk han et nasjonalt ansvar for å koordinere førstehjelpsberedskapen og -innsatsen overfor brannfolk og frivillige slukningsmannskap.

• Les også: Sjekker samfunnets seighet 

Nyttig språk ble til

Anbefalingene fra Darwin var da alt testet ut i pilotprosjekter i Italia og Sverige. Sistnevnte sted i en simulert sjøfartskatastrofe med sektorovergripende effekter.

På Darwins nettsider og i samtaler med oss prosjektkolleger, har Jonson fortalt at øvelsen tilførte ham noe viktig:

Et språk og en begrepsforståelse som gjorde det mulig å konsentrere seg om én problemstilling av gangen da skogbrannene raste.

Brukes både i luftfart og ambulansedrift

Retningslinjene fra Darwin gjelder både beredskap/forebyggende tiltak, kriseledelse og gjenoppbygging av infrastruktur etter ødeleggelser. Prosjektresultatene er alt i bruk høyt og lavt, bokstavelig talt:

Lufttrafikktjenesten i Italia og Irland har anvendt dem til å revidere beredskapsplanene sine.

I Italia bruker helsemyndigheter resultatene til å vurdere hva som går bra og mindre bra ved øvelser og reelle hendelser. Og i Sverige brukes anbefalingene som et verktøy til å vurdere hvordan ambulansetjenesten bør disponere ressursene sine.

   Les også: Hva skjer når været ødelegger hjemmet ditt?     

Gapet mellom lærebok og egen praksis

Vi er alltid ydmyke når vi omtaler Darwin-prosjektets resultater. Det er nemlig slik at mange virksomheter som aldri har hørt om prosjektresultatene, likevel bidrar kontinuerlig til å gjøre seg selv og samfunnet mer motstandsdyktige mot kriser.

Like fullt er det vår påstand at Darwin-resultatene har en verdifull misjon. Det viktigste er at beslutningstakere på ulike nivå i enhver etat, organisasjon og bedrift kan bruke dem til å sjekke om virksomheten deres er sårbar eller robust.

Håpet er at både sikkerhetsmyndigheter, produktleverandører, nødetater og eiere av infrastruktur vil bruke anbefalingene. I det minste til å finne – og tette – eventuelle gap mellom “lærebok” og egen praksis på sikkerhetsområdet.

Det kan redde både mange liv og store materielle verdier.

Artikkelen sto første gang i Teknisk Ukeblad 17. desember 2019 og gjengis her med TUs tillatelse.