Deepfake truer tilliten i samfunnet
Kan vi stole tekst og bilder i framtida? Deepfake brukes til uskyldig moro – men også til å påvirke velgere i verdens mektigste land.
Kan vi stole tekst og bilder i framtida? Deepfake brukes til uskyldig moro – men også til å påvirke velgere i verdens mektigste land.
Om du ser på medieoppslagene, kan det virke som om verden kastes ut i den ene krisen etter den andre, og at det aldri har vært verre. Men det er ikke nødvendigvis sånn.
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
USA er fortsatt en global makt uten historisk sidestykke. Så hva skal egentlig til for at denne tilstanden endrer seg? Fire mulige utviklingstrekk eller hendelser virker å være plausible kandidater.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
Regn forårsaker stadig større skader på bygninger i Norge. Men statens gjennomgang av den byggtekniske forskriften står like fullt på stedet hvil.
Å styre vasskraftproduksjonen er svært komplisert. Kunstig intelligens kan bidra til at vi ikkje slepp opp for kraft.
Risikoen for cyberangrep mot eit skip er reell. Operative mannskap om bord må få øve realistisk. No kan dei det.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
Minst 6 millioner mennesker har så langt dødd av covid-19. Men hvem som dør er ofte ikke tilfeldig. Samme mønster finnes verden rundt.
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Roboter med supersyn og som kan fly eller kjøre selv, skal gjøre arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur billigere og raskere.
Tidlig under pandemien spredde konspirasjonsteorier seg raskt, og sosiale medier fikk mye skyld. Men noen sosiale medier er likere enn andre.
Ukraina presser visst Russland i krigen. Hvordan kan det gå an? Og er dette gode nyheter mot et autoritært regime med atomvåpen?
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Spesialister på cyberrisiko er en knapp ressurs. Derfor bør vi lage et lavterskelverktøy som alle voktere av kritisk infrastruktur kan bruke til å analysere it-sikkerhet.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
SINTEF har gransket årsakene til drikkevannskandalen i Askøy i 2019. Forskerne konkluderer med at norske kommuner må løfte sikker vannforsyning opp på den politiske agendaen. Nå skjerpes også kravene i lovverket.