Nattbilde der vi ser opplyst rigg montere vindturbiner til havs.
Bunnfast vindkraft vil alltid dra på kostnader som skyldes at mye installasjonsarbeid gjøres offshore. Flytende turbiner kan settes sammen innaskjærs og slepes til havs, skriver John Olav Giæver Tande. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Seks forhold avgjør hva vindkraft til havs vil koste

Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.

Foran Norges havvind-D-dag, da energiministeren la frem rammene for konsesjonstildelingen, har flere eksperter utenfor energiselskapene hevdet at “lønnsomheten fortsatt er usikker”.

Men ser vi på teknologiutviklingen til nå, er det ikke spesielt dristig å spå at kostnaden for bunnfaste turbiner raskt vil matche kommende internasjonale priser for bærekraftig strøm.

Flytende havvindparker, på sin side, er i en tidligere utviklingsfase og koster i dag mer enn bunnfaste, men kan utvikles til å bli konkurransedyktige.

Kostnadene synker imidlertid ikke av seg selv. Fem forskningsfelt blir nøkkelen til kuttene – pluss et sjette forhold: størrelsen på konsesjonene. Jo mer aktørene får bygge, jo raskere vil kostnadene synke.

Godt nytt fra Tina Bru

Meldingen fra Tina Bru om at Norge alt nå går for storskalautbygging, er derfor godt nytt. Jo mer vi bygger selv, jo mer modner vi teknologien. Og jo større blir Norges mulighet til å bli markedsleder i havvindindustrien.  

Flere DN-oppslag viser at interessen er stor i norsk industri for Norges kommende konsesjonsutlysninger Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og Utsira Nord (flytende).

I tillegg innebærer havvindplanene at Norge og Europa får mer fornybar energi. Det er viktig for norsk industri og for elektrifiseringen av Norge. Med mer grønn elektrisitet kan vi styrke norsk kraftkrevende industri, skape arbeidsplasser og gi Norge et konkurransefortrinn.

Tredelt suksessoppskrift

Hovedveien til suksess for havvind er som et rep bestående tre tråder: utbygging, forskning og innovasjon. Repet ryker hvis en av dem fjernes.

Utbygging alene gir kun begrenset utvikling. Samtidig gjenstår forskningsutfordringer som må løses for å kutte kostnader og legge grunnlag for innovasjon og verdiskapning.

For ti år siden var målet for industrien at bunnfaste havvindparker i 2020 ville ha en produksjonskostnad per kilowattime på en krone. I stedet har den sunket til 50 øre.

Flytende vindparker finnes ennå kun i pilotutgaver. Foreløpig er de dyrere enn bunnfaste løsninger, fordi teknologien er umoden.

Men gitt at vi gjør de riktige grepene, med forskning, innovasjon og utbygging, kan flytende havvind bli konkurransedyktig i forhold til bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.

Mest vind der det er dypt

For “bunnfast-utbyggere” vil alltid dra på kostnader som skyldes at relativt mye installasjonsarbeid må gjøres offshore. Flytende turbiner, derimot, kan settes sammen innaskjærs og slepes til havs.

I jakten på de største vindressursene til havs blir disse bli et “must”. 80 prosent av verdens utbyggingspotensial finnes i områder med vanndyp på mer enn 60 meter. Her duger bare flytende anlegg.

Lønnsomme nyvinninger

Med støtte fra Forskningsrådet er norsk industri og forskning i full gang med å få frem mer kostnadseffektive havvindløsninger.

Forskningssenteret FME Nowitech (2009–2017) utviklet grunnlaget for 40 innovasjoner med en potensiell nåverdi på totalt 50 milliarder kroner, ifølge anslag fra konsulentselskapet Impello.

I disse dager lar Forskningsrådet startskuddet smelle for et nytt senter for havvindforskning, FME Northwind, som ledes av Sintef. Med oss på laget har vi NTNU, UiO, NGI, NINA og industripartnere.

Fem viktige utfordringer

Her skal vi videreføre forskning på fem viktige utfordringer: Viktige fordi verdens evne til å håndtere nettopp disse vil avgjøre hva kraftproduksjon til havs vil koste.   

  • Digitale løsninger og modeller for mer effektiv drift og vedlikehold. Dette inkluderer styring av vindparker for å optimere energiutbyttet, samt bruk av “digital tvilling”-metoder for estimering av vedlikeholdsbehov.
  • Robuste understell som på kostnadseffektivt vis må tåle å bære svære turbiner.
  • Maritime operasjoner for sikker og effektiv installasjon og vedlikehold av havvindparker.
  • Subsea kraftnett, både teknologi og løsninger, som muliggjør store havvindparker langt til havs.
  • Bærekraftig utvikling, med forskning som skal bidra til at vindparker kan bygges ut og drives med respekt for natur og mennesker.

Alt dette er områder der norsk industri har gode muligheter for å levere produkter til det internasjonale markedet.

Inntekter og bærekraftig strøm

IEAs ferske nei til nye oljebrønner og ja til elektrifiserte samfunn gjør “timingen” god for slike satsinger. Staten og leverandørindustrien vil trenge nye inntekter. Og vi må fremskaffe mer utslippsfri strøm på bærekraftig vis. Havvind vil gi oss begge deler.

I tillegg blåser det mer og kraftigere på norsk sokkel enn det gjør over land.

All kompetansen norsk offshorehistorie har gitt oss på toppen av dette, øker sjansene for at havvind blir et nytt norsk vinnerkort.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.