Arbeidsplasser og konkurransekraft kan glippe i hydrogenkappløpet
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
EU og USA satser stort på naturens minste grunnstoff, hydrogen, som medisin mot en seiglivet del av klodepinen. Her har myndighetene konkludert med at produksjon og bruk av hydrogen må til for at viktige og til nå karbonavhengige industrier skal bli klimanøytrale.
Det samme erkjenner norske politikere. I år ble det også kjent at Norge og Tyskland sammen skal sikre tyskerne storskala leveranser av norsk hydrogen.
Men ingen tydelig plan finnes for hvordan hydrogen skal gjøres tilgjengelig i Norge. Dessverre.
- Les også: Slik reduserer du flomskadene
Tøffe avveininger
I Brussel og Washington har myndighetene innført støtteordninger og subsidier. Disse minsker risikoen for selskap som vil hoppe fra fossil- til hydrogenæraen innenfor EUs og USAs grenser.
NHO og LO ønsker det samme her i Norge. Regjeringens respons er statlige lånegarantier, investeringer og innovasjonstilskudd – blant annet gjennom EUs innovasjonsfond.
Samtidig viser en fersk utredning, laget for Olje- og energidepartementet, at behovet for knapphetsressursene fornybar kraft, areal og arbeidskraft gjelder for hydrogenproduksjon som for batterifabrikker, elektrifisering av sokkelen og andre grønne tiltak. Så vi står overfor tøffe avveininger.
Anbefaler kraftfull fødselshjelp
Som hydrogenforsker mener jeg det vil være fornuftig av staten å gå sammen med norsk industri om kraftfull fødselshjelp til hydrogensektoren. Dette blant annet fordi:
- Vi har store industribedrifter – smelteverk, kunstgjødselprodusenter og plastprodusenter – som vil slite i sitt hovedmarked EU om de fortsetter å slippe ut CO2.
- Vi har en sterk leverandørindustri og kan mye om produksjon av hydrogen og om effektiv og sikker lagring, transport og bruk.
Forskningsgjennombrudd på disse feltene er nå gjort i Norge. Men uten en konkret plan og overgangsstøtte via et storstilt statlig hydrogenengasjement, vil kun utenlandske fabrikker styrke seg på resultatene.
Lar vi være å satse, mister vi også muligheten til å bli storleverandør av teknologi og kunnskap til hydrogenæraen – og dermed arbeidsplassene og eksportinntektene dette kunne gitt oss.
“Avkarbonisering” i fellesskap
I fjor publiserte velrenommerte Nature en artikkel om hva hydrogen kan og ikke kan bidra med i klimakampen.
En av tidsskriftets kilder sier det viktigste er at hydrogen vil gjøre sektorene kraft, industri, transport samt bygg og anlegg i stand til å bli karbonuavhengige sammen. Og at dette blir rimeligere enn at de finner metoder for «avkarbonisering» hver for seg.
Ideen om slikt samspill ligger til grunn for planene om «Hydrogen Valleys» i Norge: Et fellesløft fra myndigheter, forskere og næringsaktører for regional utnyttelse av hydrogen. Femten selskaper har meldt seg på i Midt-Norge, i regi av Sintef og næringsklyngen Renergy.
Forutsigbare markeder trengs
Hydrogen kan brukes som innsatsfaktor i industri og som drivstoff. Skal dette ta av i Norge, må industri og skipsfart få hydrogen til en rimelig penge.
De teknologiske gjennombruddene i Norge kan minske prisdifferansen mot de fossile alternativene og dermed øke bruksområdet til hydrogen. Det er gode eksempler på hva stat og industri får til ved et forskningssamarbeid vi bør ha mer av.
I tillegg trengs et forutsigbart marked for hydrogen om hjemlig industri skal få glede av norske forskningsresultat som dette:
- CO2-fri vei til stålingrediensen mangan: Stålproduksjon er en av industriens største kilder til CO2-utslipp. Anført av Sverige satser stålverk på å fremstille jern CO2-fritt ved hjelp av hydrogen.
Sintef har funnet at noe tilsvarende kan gjøres med legeringsmaterialet mangan, om det tilføres energi nok til at hydrogenmolekylene går i oppløsning. Ennå er dette i en tidlig fase. Men forskerne bak funnet tror også andre metall kan lages slik.
- Effektiv hydrogenseparasjon og CO2-fangst «i én smell»: Fullt mulig, viser studie publisert i prestisjetunge Science. Norske CoorsTek Membrane Sciences, Universitet i Oslo og Sintef har bidratt til en membranbasert reaktor, som er testet i industriell skala. På energieffektivt vis kan den separere hydrogen fra naturgass, biogass eller ammoniakk – og samtidig fange avgitt CO2 som så kan lagres.
- Energigjerrig vannspalting: Med teknologi fra Sintef lager norske Hystar en ny type elektrolysører – apparatet som spalter vann til hydrogen og oksygen. Nytt design gjør produksjon av grønt hydrogen langt mindre energikrevende og dermed rimeligere.
Står om tungindustriens fremtid
Staten har gitt betydelig støtte i håp om å få laget komplette verdikjeder. Deriblant til fem prosjekt viet knutepunkt for grønt hydrogen, og til syv fartøyløsninger for hydrogen- eller ammoniakkdrift.
Skal vi holde tritt med hydrogensatsingen globalt og dermed ha konkurransedyktig tungindustri i fremtiden, bør vi gjøre enda mer for å utnytte fortrinnet leverandør- og forskningsmiljøene har gitt oss.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 20. juli 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.
