Svart-hvitt-foto som viser halen på helikopter som står på bakken foran kraftmaster og anleggsarbeidere.
Dagens kraftmaster er av stål og betong, men aluminium anses som et spennende materialvalg. Lav vekt krever mindre fundamenter og færre helikopterløft, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra bygging av kraftlinjen mellom Eidfjord og Dagali i 1979. Foto: NTB/Finn E. Strømberg/Aftenposten

La lettmetall hjelpe det grønne skiftet

Klimaet fortjener flere konstruksjoner i aluminium. Men da må innkjøperne se forbi anskaffelseskostnader og bry seg om de samlede livsløpskostnadene i stedet.

Hederlig omtale mangler ikke. «Bru-kasse i aluminium er rimeligere og klimavennlig», sa Vegvesenet i fjor om et av fjordkryssingsprosjektene på E39.

Fra havbruksfronten har selskapet Ecomerden fortalt Fiskeribladet noe liknende: At aluminium ble valgt som materialbestanddel i ny type laksemerd «fordi materialet ikke ruster, krever lite vedlikehold og veier en tredjedel av hva stål gjør».

Likevel taper aluminium for stål i mange anbudskonkurranser, fordi mange prosjekteiere kun ser på pris og ikke på livsløpskostnader.

«Enøyde» innkjøpere

«Enøyde» innkjøpere skjeler ikke til at aluminiumkonstruksjoner i mange sammenhenger har lavere vugge-til-grav-kostnader enn stål. En egenskap aluminium har fordi materialet er lett å resirkulere og konstruksjonene nesten er vedlikeholdsfrie.

I jakten på lave innkjøpskostnader ser mange også bort fra at aluminium veier mindre – og nå har lavere CO2-fotavtrykk – enn stål. Det lave fotavtrykket er en følge av at aluminium med høye andeler resirkulert materiale kan brukes i konstruksjoner.

EUs kommende klimakrav/-regelverk vil trolig belønne nettopp disse egenskapene ved aluminium.

Nye bruksområder for aluminium

Da vil både klimaet og norsk økonomi få nyte godt av at industri- og forsknings-Norge har pløyd ny mark. Nærmere bestemt oppnådd resultater som kan åpne nye bruksområder for aluminium:

Gjøre materialet til strømleder i undersjøiske kabler. Til bæremateriale i kraftmaster. Til «byggekloss» i  kommende havnæringer. Samt øke innslaget av resirkulert materiale i biler.

 Alt dette er bruksområder der aluminium vil gi CO2-kutt takket være sin lave vekt og «sirkulærvennlighet» – og samtidig kan tilføre Norge mange nye grønne arbeidsplasser.

Oppskalering og nye standarder

De fire nevnte bruksområdene står sentralt i forskningsprosjektet AluGreen som starter opp i disse dager – med toneangivende bedrifter som Hydro, Benteler og Nexans samt forskningspartnerne SINTEF og NTNU på deltakerlista. Et løft til 125millioner kroner, der 18 industripartnere og forskningsmiljøer samarbeider i regi av Grønn Plattform, den nye satsningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.

Her skal vi oppskalere løsninger og lage underlag for nye tekniske standarder.

De fire bruksområdene er ekstra viktige fordi:

* Sjøkabler i aluminium vil trolig veie bare halvparten av dagens kobberkabler. En overgang til aluminium vil dermed bety at kablene kan legges av skip som er mindre enn dagens og derfor får lavere drivstofforbruk/utslipp enn disse har. Dessuten har kobber blitt en kostnadsdrivende knapphetsvare som nå får kabelprodusenter til å se seg om etter alternativer.

* Bilindustrien bruker stadig mer aluminium for å redusere vekt og dermed utslipp. I 2025 forventes en gjennomsnittlig europeisk bil å inneholde over 200 kilo aluminium. Dette innebærer utslippskutt som vil bidra betydelig til at EU innfrir sine utslippsmål i transportsektoren. Også bilindustriens nye krav til elbilkomponenter og fabrikantenes vektlegging av sirkulærtankegang åpner store muligheter for norsk aluminiumindustri.

* Strømnettet må videreutvikles når samfunnet elektrifiseres. Dagens kraftmaster er av stål og betong. Men aluminium anses som et spennende materialvalg for framtidige master. Lav vekt krever mindre fundamenter og færre helikopterløft ved montasje. I tillegg er vedlikeholdskostnadene minimale. Og byggetiden kort – viktig i et land med kort byggesesong.

* Våre kommende havnæringer, alt fra sjøbaserte vindparker til oppdrett i havgapet, vil av klimahensyn kreve at konstruksjoner bokstavelig talt er lette å slepe og løfte på plass. 

Grønn og moden industri

Økt bruk av aluminium i konstruksjoner vil styrke ikke bare klimaregnskapet, men også Norges nasjonalregnskap. 

Aluminiumindustrien er moden sammenlignet med andre industrier i det grønne skiftet. Derfor kan aluminium skape store verdier for Norge på relativt kort tid.

Som Europas største aluminiumprodusent, har Norge et godt utgangspunkt for å hevde seg på denne arenaen.

Kan vi bearbeide mer av materialet hjemme enn vi gjør nå, som ved å lage profiler, moduler og produktløsninger for nye grønne markeder, kan vi skape store verdier og mange nye arbeidsplasser i Norge.

Milliardverdier innen rekkevidde

Et grovt anslag sier at videreforedling av 50.000 tonn aluminium per år her hjemme, vil gi en årlig verdiskaping på tre milliarder kroner. Norge produserer i dag halvannen million tonn råaluminium.

Men uten innkjøpernes vilje til å se forbi anskaffelseskostnader og i stedet bry seg om de samlede livsløpskostnadene, vil ikke aluminiumkonstruksjoner få det gjennombruddet i Norge og resten av Europa som slike installasjoner fortjener.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 20. januar 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.