Elbillader vises på betongvegg, derfra går lader til personbil som vises uskarpt i forgrunnen
En ny type datasystemer, utviklet med tanke på borettslag, parkeringshus og store ladestasjoner, gir nå en hyggelig kindereggeffekt, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB

Smart teknologi vil krympe ladekostnader og behovet for dyr nettutbygging

Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.

Når du kjøper ny bil etter 1. januar 2025, må den være utslippsfri – uansett hvordan du bor.

Før kunne borettslag nekte å sette opp lader i felles garasjeanlegg. Nå har beboerne fått en lovfestet laderett. Det vil ofte innebære at strømnett må forsterkes.

Men en ny type datasystemer, utviklet med tanke på borettslag, parkeringshus og store ladestasjoner, gir nå en hyggelig kindereggeffekt.

Tilrettelegger for grønn energi

De nye systemene mates med en rik datamiks. Ut kommer råd om ladetidspunkt, adressert til brukere av felles ladeanlegg.

Tipsene gagner samfunnet fordi de vil minske behovet for dyr forsterkning av strømnettet – og den enkelte fordi brukerne får ladet bilen på billigst mulig måte.

I tillegg vil denne typen teknologi legge alt til rette for økt bruk av ny fornybar energi.

Prøvekanin i Oslo

Med Røverkollen borettslag i Oslo som prøvekanin er et slikt system nå utviklet gjennom et internasjonalt forskningsprosjekt, med SINTEF som koordinator. Det hele som ledd i EUs gigantiske program Horizon 2020.

Bakteppet er en frykt for at alle etter endt jobb skal lage mat og lade bil samtidig. Da vil strømforbruket fyke i været.

Som et mottiltak er «smarte ladesystemer» for store ladeanlegg allerede utviklet. Men den dagen samtlige av oss kjører elektrisk, kommer denne teknologien trolig til kort.

Smartere enn “smart”

Før 2025 trengs dermed løsninger som er smartere enn “smart”. Nettopp slik teknologi, som i tillegg gjør det lettere å utnytte lokalprodusert solcellestrøm, er det vi har skapt i prosjektet vårt.

Dagens smarte ladesystemer for borettslag fordeler ladekapasiteten som er tilgjengelig der og da. «Logisk styring av momentane behov», kalles dette på fagspråket. Slike system reduserer behovet for å forsterke strøminntaket til borettslag allerede i dag.

Teknologien vår for «smart energistyring» går noen skritt lenger.

Den anbefaler ladetidspunkt ved å finne tidsluker der det totale strømforbruket i borettslaget er lavt, pluss tidsintervall der det eventuelt er tilgang på lokalt produsert kraft. Eksempelvis strøm fra solpanel hvis borettslaget har det.

Gjør lading rimeligere

Så legger systemet til annen informasjon, for eksempel utetemperatur og spotprisen på strøm. Ut fra dette beregner det en ladeplan.

Om planen følges, vil den gjøre elbil-lading rimeligere enn den ellers ville blitt, fordi:

  • Toppene for når borettslagets strømforbruk er på sitt høyeste, vil bli lavere. Kombinert med innovative forretningsmodeller, som belønning til sjåfører som utsetter lading, vil vår teknologi minske behovet for å forsterke strømnettet ytterligere. Det gir lavere nettleie på lang sikt enn tilfellet ville blitt uten smart energistyring.
     
  • I tillegg til å betale for strømmen de bruker, betaler store strømkunder – deriblant borettslag og sameier – en såkalt effekttariff som avhenger av hvor høyt strømforbruket er på sitt høyeste. Siden systemet vårt krymper høyden nettopp på disse toppene, vil også “effekttariffen” bli lavere enn den ellers ville blitt.

  • Ladeplanen “vet” når lokalprodusert ny fornybar energi er tilgjengelig. Det åpner for billig ladestrøm, fordi solcellestrømmen fra nærmeste tak kanskje ikke har andre mulige brukere idet elbilen triller inn mot laderen. 

Kommunen er med

Systemet som demonstreres ved Røverkollen borettslag, er levert av Halden-bedriften eSmart Systems sammen med tyske ZET. Sintef har vært med å utvikle det overordnede konseptet og systemets arkitektur.

Også Oslo kommune er med som partner i prosjektet. Kommunen ønsker å høste erfaringer til utvikling av en bærekraftig byutviklingsplan, særlig på østkanten.

For å nå målet om 95 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, trenger Oslo minst 240 000 elbiler og mer enn 40 000 elektriske vare- og servicebiler i 2025.

Dette gjør utbygging av ladeinfrastruktur ekstremt viktig. Like viktig er det å gjøre lading tilgjengelig for alle innbyggerne, hjemme eller i nærheten av hjemmet.

Borettslag, P-hus og ladestasjoner

Erfaringene fra Røverkollen er dermed relevante for andre borettslag pluss store parkeringshus og ladestasjoner, som for eksempel Festningen og Vulkan i Oslo.

Smarte løsninger for lading av elbiler er som klipt ut av læreboka for hva vi skal leve av i Norge etter oljen. Det handler om produkter av en type som alle land vil etterspørre, takket være det grønne skiftet. Samtidig er dette produkter med høyt kunnskapsinnhold.

Nettopp hva et land som vårt, med sitt høye kostnadsnivå, bør satse på.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 18. desember 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.