Liten jente som har flyktet fra Ukraina , vinker ut gjennom bussvindu.
At barn eller kvinner skal forsvinne og bli tatt av menneskehandlere, er marerittet for alle ved transittmottak på den polsk-ukrainske grensen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Christoph Soeder/dpa/NTB

Databransjen kan hjelpe polske flyktningmottak

Rask gratisinnsats i Norge ga it-løsning som verner flyktninger mot menneskehandlere på den polsk-ukrainske grensen. På sikt kan denne typen hjelpearbeid bli økonomisk selvbærende.

Nylig var et av Polens største transittmottak i ferd med å gå tom for tynne, spesialtrykte plastarmbånd.

Det kunne vært en triviell sak – om det ikke var for at nettopp armbåndene skiller de virkelige hjelperne fra folk som eventuelt har kriminelle hensikter overfor de sårbare flyktningene.        

Marerittet for alle ved transittmottaket på den polsk-ukrainske grensen er at barn eller kvinner skal forsvinne og bli tatt av menneskehandlere. 

Et av mottrekkene er utdeling av armbånd med påtrykte unike QR-koder og synlige bokstav/tall-koder til godkjente sjåfører og hjelpere.  

Bønn om hjelp til SINTEF

Helt fra dag fire etter Russlands invasjon i Ukraina har den norske frivillige og ulønnede organisasjonen Helpers.no hatt medarbeidere ved mottaket. Misjonen deres er å hjelpe de lokale hjelperne med datastøtte / «backoffice-systemer».

Det vil si: gi bistand som skal la førstelinjehjelperne få konsentrere seg om flyktningene.

Da mankoen på plastarmbånd kom for en dag, sendte organisasjonen en bønn om hjelp til SINTEF hjemme i Norge.

Terje Christensen og organisasjonen Helpers.no hjelper hjelperne ved et av Polens største flyktningmottak. Nylig utvidet han hjelpeapparatet sitt ved å be om – og få – hjelp fra SINTEF Nord. I hendene holder han id-armbåndene som SINTEFs bistand dreide seg om. Foto: Privat

Uvanlig teknoprosjekt

Dette resulterte i et lite og uvanlig teknologiprosjekt som SINTEF Nord tok regningen for: utvikling av printerprogramvare på nattestid, med krigens tidspress som altoverskyggende rammebetingelse.

Liknende prosjekter viet ulike it-formål vil trengs i akuttfasen også etter krigsutbrudd andre steder og etter naturkatastrofer.

Men selv denne bistandstypen vil neppe få et stort nok format om den skal baseres kun på barmhjertighet eller tiggerbrev til myndighetene.

It-industri kan bidra

Transittmottaket «Tesco-senteret» ligger en mil fra grensestasjonen Medyka. Senteret er et nedlagt supermarked som i dag gir ukrainske flyktninger tak over hodet og hvile etter flukten.

Hit kommer fem tusen mennesker hvert døgn. Her blir de registrert, får mat pluss en madrass, feltseng eller pall å sove på, før de neste dag transporteres videre til sitt neste bestemmelsessted.

Gjennom sine mange ukers fysiske tilstedeværelse her, har Helpers.no sett at mottaket har flere problemer som it-industrien kan avhjelpe.

Forretningsmodeller trengs

Behovet for akuttinnsats av den typen Sintef bidro med, gjør seg gjeldende fordi det gjerne tar flere uker før de tunge, profesjonelle bistandsorganisasjonene er fysisk på plass.

Men skal det bli mer enn noen få frivillige gratisstunt ut av dette, må vi finne forretningsmodeller som gjør akutte it-hjelp-prosjekter økonomisk bærekraftige.

En mulig modell er denne:

  • Helpers.no skal uansett tilby sine «hjelp-til-hjelperne-tjenester» også når Ukraina skal gjenoppbygges.
  • Inspirert av Virgin-gründer Richard Bransons slagord om at «Doing good is good for business», vil organisasjonen informere ordførere i utbombede regioner om at den allerede har bidratt til å ta vare på ukrainske kvinner og barn.

  • I samme åndedrag vil Helpers.no navngi sine samarbeidspartnere. Å figurere på denne lista kan bli verdifullt for aktører som ønsker å bidra til gjenoppbyggingen.

  •    Les også: USAs militære blir værende når de først er kommet

Med krigens tidspress som rammebetingelse

Forskning nettopp på effektive prosesser for programvareutvikling er et av SINTEFs satsingsområder. Men utfordringen som kom med henvendelsen fra Helpers.no, brøt med alt som er vanlig for slike prosjekt.

Programmering via «Skyen» av plastprinteren som sto i Tesco-senteret, var rett nok en høyst overkommelig oppgave.

Men vanlige hensyn som «la kunden teste en tidligversjon» og «glem nå ikke it-sikkerheten», måtte vike for «bli ferdig kjappest mulig» og «gjør løsningen sikker nok, ikke mer».

Uløste oppgaver i kø

Programkoden er for lengst overdratt vederlagsfritt til Helpers.no. Organisasjonen ønsker nå å rekruttere «en arme av utviklere/it-spesialister» og har begynt å spesifisere andre it-systemer som Tesco-senteret trenger. Deriblant:

  • Elektronisk søknadsskjema for rekruttering av frivillige, med rom for dokumentasjon som gjør det mulig å luke ut uønskede/kriminelle søkere.

  • «Bestillingssystem» som spesifiserer ønsker om donasjoner overfor ulike givere. Altså et alternativ til generelle ønskelister, som eksempelvis kan ha «soveposer» som punkt én – noe som kan gi «overoppfylling» av ønsket om akkurat soveposer.

  • Logistikksystem som gir bedre oversikt over mottatte gaver som kommer inn til og leveres ut fra transittmottak.

Nesten hele hjelpeapparatet som har stilt opp for flyktningene i Polen i akuttfasen, både i første- og andrelinjen, består av frivillige, ulønnede mennesker. Det står det respekt av.

Men teknohjelp til hjelperne vil kreve penger hvis slik bistand skal få et større format. Så selv om vi nå jakter på mulige forretningsmodeller, er vi lysår unna at vi skal sko oss på andres ulykke. 

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 8. april 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.