USA. Bildet viser et barn i et av evakueringsflyene fra Kabul i 2021.
Et barn fra Afghanistan sover under en amerikansk uniformsjakke i flyet som evakuerte familien fra Kabul i august 2021. Foto: US Air Force

USAs militære blir værende når de først er kommet

Invasjonen av Ukraina har gjort det tydelig at vi er avhengige av våre allierte. Vår sterkeste allierte trekker seg nesten aldri ut. Men er det lurt?

USA fikk mye kritikk da de allierte trakk seg ut av Afghanistan. Men Afghanistan er et sjeldent unntak.

For når USA først har etablert seg med militære baser i et land eller region, må du regne med at de blir værende. Selv om trusselbildet skulle endre seg og soldatene kanskje ikke trengs akkurat der lenger.

Det er kanskje beroligende for mange av oss. Situasjonen i Ukraina har vist at det er nødvendig å jobbe sammen, og det å ha en stabil og sterk partner er viktig, i hvert fall for små land.

Men er det lurt for USA?

– Fagdebatten om dette er splittet. Mange fagfolk mener sterkt at USA gjør for mye i altfor mange regioner, sier professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

750 militærbaser i 80 land

Men det er altså slett ikke alle enige i. USA har rundt 750 militærbaser spredd rundt på minst 80 av verdens land. Mange av disse basene har USA etablert de siste 70 årene. USA har lagt ned hundrevis av baser, men har hele tida opprettet nye også.

– Motkreftene er store. Kritikerne viser gjerne til økte eksterne trusler, at USAs fiender vil fylle et vakuum som oppstår om de trekker seg ut, og ikke minst at en tilbaketrekking kan redusere USAs troverdighet, sier Jakobsen.

Hans ferske bok “The Geopolitics of U.S. Overseas Troops and Withdrawal” tar for seg nettopp USAs strategi med å beholde styrkene i et land eller region når de først er etablert der.

Trump ville ut av flere regioner

– I Donald Trump fikk USA en president som absolutt mente at USA gjør for mye i altfor mange regioner, sier professor Jakobsen.

USA. Bildet viser et fly fullt av evakuerte afghanere.

Fra et fly fra US Air Force som evakuerte over 800 afghanere fra Kabul i august 2021. Foto: US Air Force

Men det gjorde i praksis liten forskjell.

– Afghanistan var egentlig det eneste landet der USA og de allierte trakk seg ut fra under Trump. Uttrekningen ble først gjort ferdig under Biden, sier professor Jakobsen.

Flere observatører regnet allerede Afghanistans styrker blant verdens dårligste fordi de ikke egentlig var motivert for å kjempe. Styrkene kollapset da også allerede før de siste fremmede troppene var ute.

Reaksjonene fra kommentatorer, afghanere, allierte og flere var voldsomme og negative. Dette ga enda mer næring til dem som mener at USA er nødt til å være sterkt til stede på mange steder.

USA blir for sikkerhets skyld

– USA blir gjerne værende «for sikkerhets skyld». Det er en begrunnelse som nok også har sin forklaring i menneskets psykologi.

Tilhengerne av å bli legger kanskje overdrevent vekt på worst-case-scenarier, det som i verste fall kan skje. Men egentlig har dette naturlige årsaker.

– Ting kan selvsagt gå veldig gærent om de trekker seg ut, sier professor Jakobsen.

På sett og vis var det nettopp dette som skjedde i Afghanistan. Det har ikke vært bra for USAs omdømme. Biden får svi på meningsmålingene, også for dette. Selv om det egentlig var Trumps idé til å begynne med.

USA: Opplæring Afghanistan.

En amerikansk stabssersjant trener en afghansk soldat. Foto: US Army, Guy Volb

Eliten i USA ønsker å bli

– I over 70 år har debatten vært dominert av stayer-siden, de som vil bli værende, og som størstedelen av den amerikanske utenrikspolitiske eliten tilhører. Det har ikke endret seg, og det er liten grunn til å tro at det kommer til å endre seg i overskuelig fremtid, sier professor Jakobsen.

Opinionen er som regel alltid delt omtrent på midten, men det avgjør fint lite.

– Denne eliten har spesielt helheten og troverdigheten til hele det amerikanske imperiet i tankene.

Selv diskusjoner om tilbaketrekking av noen få soldater kan bli til et signal om noe langt bredere, enten det er fra Somalia, Syria, Tyskland, Sør-Korea eller et annet sted, mener professoren.

– Det kan bli tolket som om USA er på vei ned som stormakt, at allianseforpliktelsene er i forvitring, at viljen til å demme opp for autoritære stormakter eller terrorister er langt mindre, sier Jakobsen.

USAs makt har faktisk dalt

Den sterke militære tilstedeværelsen skal altså bidra til å styrke USAs omdømme internasjonalt, og det kan kanskje trengs.

– USAs relative makt har vært jevnt dalende i en 20 års tid. Dette gjelder først og fremst relativt til Kina, men også til Russland som har økt den relative makten ganske mye i den samme perioden. Det gjelder også i forhold til en del andre stater, mener professor Jakobsen.

USA. Bildet viser en vekt med det amerikanske og kinesiske flagget på hver sin side.

Maktbalansen i verden er i ferd med å endre seg. Illustrasjon: Colourbox

I Asia møter USA en klassisk trussel.

– Kina er en voksende stormakt som virkelig har potensial til etter hvert å bli USAs globale rival, sier Jakobsen.

Også under Trump styrket USA nærværet der.

Flere grunner verden over

– Jeg regner også med at USA blir i Europa, og kanskje til og med styrker tilstedeværelsen her. Forsvinner amerikanerne, har Russland langt større albuerom til å øke sin innflytelse, noe som vil endre den europeiske ordenen som i stor grad har vært formet av USA.

Dette er gjort tydelig og aktuelt med den siste tidens hendelser i Ukraina.

– Vi kan nok bare glemme at USA skal trekke seg ut av Europa de neste årene, sier professor Jakobsen.

Stort sett alle de senere presidentene har hatt lyst til å være mindre til stede i Midtøsten, men det har heller ikke hjulpet noe.

– Jeg regner med at USA blir i Midtøsten. USA er mer til stede der nå enn på 90-tallet, selv om krigføringen i Irak selvfølgelig har blitt nedjustert, konstaterer professor Jakobsen.

Antagelig kommer USA også til å engasjere seg mer i deler av Afrika, blant annet fordi Russland, Kina og ulike jihadist-grupper rykker inn der USA er mindre til stede.

Lite tyder altså på at USA vil trappe noe særlig ned noe sted.

USA. Bildet viser soldater i Alaska som trener på å bruke truger.

Alt tyder på at amerikanske soldater fortsatt vil være å finne i store deler av verden. Akkurat disse forbereder seg på vinterforhold under trening i Alaska. Foto: Christopher Dennis, US Army

Militæret går sist

Alle stormakter mister sin posisjon til slutt. Om det nå tar tiår, hundreår eller mer. Men USA har slett ingen planer om å gi opp sin dominerende rolle uten kamp.

– Antagelig vil et USA som virkelig er på vei ned som en maktfaktor globalt og regionalt, bli værende med store ressurser, eller til og med øke sin militære tilstedeværelse flere steder, sier Jakobsen.

Dette skjer ikke minst for å opprettholde inntrykket av at USAs makt er den samme som den har vært i generasjoner.

Jo Jakobsen ukraina

Jo Jakobsen. Foto: NTNU

– Andre stater, med Russland og Kina i front, kommer til å teste denne troverdigheten hele tida, i håp om å vise at USAs makt forvitrer.

I første omgang gir dette USA gode grunner til å gjøre det motsatte av å trekke seg tilbake, sier professoren.

– Den amerikanske militære tilstedeværelsen rundt omkring i verden er antagelig det som kommer til å vare lengst av symbolene på USAs makt. For den dagen dette nettverket av baser og utstasjonerte soldater virkelig begynner å sprekke, da kan tingene skje fort, en slags snøballeffekt, mener professor Jakobsen.

Refeanse: Jo Jakobsen, The Geopolitics of U.S. Overseas Troops and Withdrawal. https://link.springer.com/book/9783030944872

Her og her finner du boka.