Hardt skadde båtbrukere vises ikke i statistikken. Da er det vanskelig å gjøre sjøen tryggere
Massevis av eksisterende data kunne fortalt oss hvordan ulykker med fritidsbåter mest effektivt forebygges – om opplysningene bare ble samlet og tilgjengeliggjort.
Brukerne av Norges en million fritidsbåter forbinder ferien med flotte naturopplevelser. Men unødvendig mange vil komme ut for ulykker.
Vi vet hvor mange som omkommer. Men sjøen blir ikke et tryggere sted før vi også vet mer om hvorfor mange blir hardt skadd.
Dit kommer vi ikke før alle aktører, som Hovedredningssentralene, Redningsselskapet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, politiet og forsikringsselskapene deler sine data om fritidsbåtulykkene. Nærmere bestemt ved å effektivisere datafangstprosesser og innføre felles lagring av offentlige data.
Behov for digitalisert ulykkesinformasjon
Siden 2001 har i snitt 32 personer omkommet hvert år ved bruk av fritidsbåt. Trenden for dødsulykker går svakt ned. Likevel må mye gjøres hvis vi skal nå Stortingets mål om ingen omkomne eller hardt skadde.
Valg av riktige tiltak der ulykkene skjer krever viten om antall og kjennetegn for hendelser med alvorlig skadde, samt hvor og når de inntreffer.
I sin tur krever dette mer digitalisering av ulykkesinformasjon og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Mer målrettet forebygging
I 2018 gjorde Statens havarikommisjon den mest omfattende kartleggingen av fritidsbåtulykker i Norge. Vi så da at ulike typer ulykker har ulik årsak og at forebygging derfor krever ulike typer tiltak pluss mer informasjon om hendelsene.
Etterpå kom en Stortingsmelding om temaet. Sjøfartsdirektoratet har, i samarbeid med flere andre aktører, utarbeidet en handlingsplan. Det forebyggende arbeidet er blitt mer målrettet, og krav om høyhastighetsbevis kommer.
Men enda mer må gjøres.
Bedre promilledebatt
Debatten om promillegrensen til sjøs bør forbli 0.8 eller senkes til 0.2, er en av grunnene til at mer viten trengs om de hardt skadde.
Noen mener det er holdningskampanjer og mer politi på sjøen som trengs, siden mange førere i dødsulykkene er overstadig beruset. Andre mener dagens kunnskap om alkoholens virkninger burde være grunn nok til å senke grensa.
Men statistikken viser ikke om også hardt skadde hadde høy promille. Slik viten ville gjort underlaget for debatten mer solid.
Vi vet for lite
Vi vet i det hele tatt for lite om hvorfor folk blir hardt skadd etter grunnstøting og kollisjoner: hvor høy farten var, type farvann, førerens erfaring og tid på døgnet.
Slik viten vil forbedre holdningskampanjer og grunnlaget vårt for å vurdere hvilke tiltak som skal innføres og effekten av disse.
Det samme vil vi eksempelvis oppnå om vi får vite hvor mange som skades når de står på vannski eller dras etter båt i en oppblåsbar ring, eller når de går mellom båt og kai.
Samordning av data trengs
Alt dette får vi innsyn i om vi samordner data som det i dag er tungvint å dele. Dette kommer frem i innovasjonsprosjektet “Fritidsbåtplattformen” som skal gi oss landets første digitaliserte kunnskapsbase om fritidsulykker til sjøs.
Prosjektet eies av Sjøfartsdirektoratet, ledes av Sintef og har mange offentlige og private aktører med på laget. Skal prosjektet lykkes, blir det viktig at alle relevante aktører slutter opp om delingstiltakene som trengs.
Håpet vårt er at alt dette vil hjelpe “båt-Norge” å nå Stortingets nullvisjon. Hver ulykke på sjøen er én for mye.
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 31. juli 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.
