Smart korrosjonsvarsling kan kutte kostnader og halvere søppelberg
Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
Se for deg et rør som går fra Oslo til Tromsø, gjør en U-sving og strekker seg hele veien tilbake. Så lange er rørsystemene i et gjennomsnittlig prosessanlegg.
En stor andel av rørene er isolert, slik hus er det, med steinull eller skumglass. Isolasjonen er nødvendig blant annet for å redusere varmetap, redusere støy eller for å beskytte mot brann.
Men uten at noen ser det, kan korrosjon oppstå under isolasjonen – og i verste fall medføre hull i røret, lekkasjer, skader og utslipp.
Kan spare milliardbeløp
I SINTEF utvikler vi nå en ny overvåkningsteknologi mot korrosjon under isolasjon.
Teknologien kan redusere vedlikeholdskostnadene med milliardbeløp bare i Norge – og samtidig halvere avfallsmengdene fra vedlikeholdet.
Korrosjon på isolerte rør har skapt flere alvorlige eksplosjoner gjennom industrihistorien. Selv de “mindre” hendelsene har stengt anlegg i månedsvis.
Skjer her hjemme også
For 15 år siden ble et prosessanlegg i England rammet. Grunnet uoppdaget korrosjon under isolasjon eksploderte deler av anlegget. 50 tonn med nafta lekket ut. 30 meter høye flammer raste i tre timer.
Resultat: åtte ukers nedstengning og nær en milliard kroner i utbedringskostnader.
I Norge har vi ikke hatt store ulykker forårsaket av korrosjon under isolasjon, men like fullt flere tilfeller der korrosjon har medført hull i rør.
Jakt i blinde
De siste ti årene har norske operatører brukt store summer på forebyggende vedlikehold. Ulempen er at arbeidet gjøres “i blinde”, siden ingen vet hvor korrosjonen er.
Dagens praksis er å fjerne all isolasjon jevnlig fra rør og utstyr, på jakt etter korrosjon. Der korrosjon påvises gjøres utbedringer. Deretter påføres ny isolasjon.
Arbeidet planlegges på basis av erfaringsdata og risikovurderinger. Likevel er over halvparten unødvendig: ingen korrosjon blir funnet.
En slik praksis er dyr. I tillegg blir det mye avfall siden isolasjonsmaterialet i liten grad er gjenbrukbart eller brennbart.
Sikkerhets-, miljø- og klimagevinst
Nå er norsk forskning i ferd med å løse denne utfordringen. Hensikten med teknologien vi utvikler, er tredelt:
- En smartere vei til høy sikkerhet: Ved å utføre målrettet vedlikehold blir vi enda tryggere på at farlig korrosjon oppdages i tide. Kombinasjonen av smarte sensorer og avansert dataanalyse lar oss sette fingeren på problemområdene.
- Mindre avfall: Dersom et gjennomsnittlig prosessanlegg bytter ut all isolasjon langs sitt “Oslo–Tromsø-rør” som ledd i et tiårig vedlikeholdsprogram, gir det isolasjonsavfall nok til å begrave Ullevål stadion under et 70 meter høyt søppelberg. Anslag tilsier at vår løsning kan halvere disse avfallsmengdene.
- Mindre CO2: Klimagassene fra produksjon av ny isolasjon og nye materialer til værbeskyttelsen for dette ene anlegget alene, tilsvarer det årlige utslippet fra 2 000 bensindrevne biler. I Norge er det et titalls slike anlegg, Europa har flere hundre. Beregninger tilsier at løsningen vår kan halvere også CO2
Vann som vandrer
En av årsakene til korrosjon under isolasjon er inntrengning av vann. Selv den beste værbeskyttelsen rundt isolasjonen kan skades under drift.
Grunnen til at vedlikehold i dag gjøres “i blinde”, er at det ikke finnes pålitelige overvåkningsløsninger som viser hvor vannet trenger inn og hvor det havner.
Når vannet først har kommet inn i isolasjonen, kan det bevege seg rundt omkring. Temperaturene svinger, så vannet kan fordampe ett sted og lage duggdråper et annet sted. Korrosjon kan oppstå langt fra der vannet trengte inn.
“Værvarsling” for isolasjon
I det lukkede miljøet under isolasjonen kan stålet korrodere mye raskere enn ute i det fri. Heller ikke rustfrie rør slipper unna. De er spesielt utsatt for såkalt spenningskorrosjon, som kan forverres av salter som vannet frakter med seg.
Teknologien SINTEF utvikler minner om “værvarsling” for isolasjonen – det vil si varsler om hvor vann ender opp.
Værstasjonene er fuktsensorer under værbeskyttelsen. Informasjonen kobles sammen med fysikkmodeller og statistiske verktøy for å varsle hvor det finnes vann og hvor det er tørt. For uten vann, ingen korrosjon.
Gir etterlengtet treffsikkerhet
Den store gevinsten med teknologien er at vedlikeholdet kan styres dit det finnes vann. Løsningen gjør det dermed mulig å sette inn vedlikehold der korrosjon oppstår, men uten å måtte fjerne store mengder isolasjon fra områdene som er tørre.
Dette vil gagne både klimaet og miljøet, i form av lavere CO2-utslipp og mindre avfallsproduksjon. Samtidig ivaretas det høye sikkerhetsnivået på anleggene, siden hele vedlikeholdsbudsjettet kan rettes inn mot de områdene som faktisk er vannutsatt.
Artikkelen ble første gang publisert i Teknisk Ukeblad 9. mai 2022 og gjengis her med TU’s tillatelse.
