Strømnettet må bli smartere
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Hva er egentlig grunnrente? Hvorfor blir det så mye bråk?
Synet på naturgass som miljøvennlig bro fra kull til fornybarsamfunnet, har fått en renessanse med krigen i Europa. Nå er tiden inne for å gjennomgå regnestykket som ligger bak.
Det er vanskelig å forstå at konspirasjonsteorier kan skape et hat som både rettes mot enkeltpersoner og et helt folk, men vi ser det samme i dag.
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Språklig logikk med utspring i oldtidens filosofi hjelper oss nå i jakten på grønne materialer for framtida.
Hjemmekontoret er kommet for å bli – og gjør lagbygging viktigere enn noen gang. For tilbudet om fleksibilitet kan gjøre de ansatte mindre lojale, viser ny forskning.
Et lykketreff fra værgudenes side vil spare Havvind-Norge for mange av vindkraftens luner. Men bare hvis vindparkene spres over store områder.
Sumaya Jirde Ali har nok engang gjort et uvurderlig arbeid for å gi norsk offentlighet anledning til å lære noe om rasisme. Det er opp til alle som ønsker å lære å – vise henne at det nytter.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Akkurat nå bestemmes det hvor framtidas solcelleindustri skal være. Grunnet strømprisene og manglende hjemlig engasjement stiller de norske fabrikkene i øyeblikket sist i køen.
Uventet nok dropper folk pauser når de jobber hjemmefra. Det gjør dem både mindre kreative og mindre produktive.
Det virker paradoksalt, men det er dette som ofte skjer i helsetjenesten: Når du ber om en bildeundersøkelse for sikkerhets skyld, så øker usikkerheten.
Blind tro på at data er en feilfri gjenspeiling av virkeligheten, lurer mange virksomheter til å treffe beslutninger på sviktende grunnlag.
Med strengere krav til utslipp vil det bli omstilling i årene fremover, men hvordan vil denne foregå?
Under pandemien hørte folk på myndighetene og delte med fremmede – ikke bare bilhengere, men også ledig tid og arbeidskapasitet. Det kan være godt nytt for kriseberedskapen vår.
Hvordan sørge for at alle opplever mestring og utvikling? Dette er blant utfordringene arbeidsgivere nå bør stupe inn i idet hjemmekontoret viser at det er kommet for å bli.
Sabotasjen av Nord Stream rørledningene har vist at undersjøisk infrastruktur er sårbar. Norge har nesten 9 000 kilometer med gassrør, mange undervannsinstallasjoner, fiberkabler, strømkabler og annen infrastruktur på sjøbunnen. Er det mulig å beskytte denne infrastrukturen?
Hvem skal sikre eksisterende bebyggelse mot skred og flom? Utydelige retningslinjer kan føre til passivitet og manglende klimatilpasning, skriver forskere i denne kronikken.
Nære etterlatte ved selvmord har høyere risiko enn andre for selv å forsøke å ta livet sitt. Vi vet for lite om støtten de får.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Slagpasienter som opplever delirium under slaget, kan være mer utsatt for å utvikle kognitive og følelsesmessige vansker.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Massevis av eksisterende data kunne fortalt oss hvordan ulykker med fritidsbåter mest effektivt forebygges – om opplysningene bare ble samlet og tilgjengeliggjort.