På tide å utforske andre sider av KI
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
De som overlever får skrekkelige indre bilder som vil forfølge dem i både våken tilstand og i søvne.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
«Eg er no sånn som eg er» – sa Jon Fosse i en litterær samtale. Det oppsummerer nok veldig godt den keitete, samtidig insisterende måten han skriver på.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
For å ha en sjanse til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, anbefaler EUs klimaråd at Europa reduserer klimagassutslipp med 90-95 prosent innen 2040 – sammenlignet med 1990. Fossile brensler bør fases ut så raskt som mulig.
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Hvordan oppleves det å være pårørende for sin nærmeste som er pasient i hjemmesykehus?
Tilsynelatende er det et enkelt spørsmål. Hvor mange land finnes det egentlig i Europa? Svaret er mer komplisert enn du kanskje tror.
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
De oppgavene vi som førere av kjøretøyer utfører i dag, vil flyttes til maskiner når teknologien gjør det mulig og brukerne etterspør slike løsninger. Det er ingen enkel sak – men vi i Norge er langt framme i skoa.
Økt samarbeid mellom norsk industri og universiteter innenfor kvantefysiske sensorer er en vinn-vinn situasjon for samfunnet. Slike sensorer kan gi nye muligheter innen for eksempel mineralutvinning og landbruk.