By de unge på litt åpenhet rundt kjøkkenbordet

Når ungdom har et personlig problem eller føler seg triste og trenger noen å snakke med, oppsøker de i mindre grad venner og foreldre eller andre voksne for å snakke om dette.

De som trenger noen å dele tanker med, gjør det altså i mindre grad enn andre.

En studie om familier som lever med ung voksen med psykisk helseutfordringer, viste at familiemedlemmer ikke turte å ta opp eller nevne vanskelige tanker og følelser. Årsaken var blant annet at de var redde for å «trå» dem for nær.

Samtidig viste resultater at foreldre opplevde at deres unge voksne ekskluderte dem fra å få innsikt i vanskelige tanker og følelser.

Men hvis foreldrene ikke tar opp de vanskelige temaene – hvordan skal barn og unge tørre å ta opp vanskelige tanker og følelser?

• Les også kronikken: Kafé og dagtilbud – mer enn bare duft av vaffel

Voksne må ta ansvar

Barn og unge kan oppleve en rekke vanskelige tanker og følelser som kan påvirke deres trivsel, mestring og fungering. Dette er ikke noe vi skal snakke om én gang og så er vanskene løst.

Men 15. mai FNs familiedag. Det kan være en anledning til å snakke om hvorfor det er vanskelig å snakke om det vanskelige.

Skolepress, familieproblemer, sosiale utfordringer eller andre livsbelastninger skaper stress hos unge. Tap av en kjær person, skilsmisse, flytting eller andre store livsendringer kan føre til sorg og tap.

Dette er ofte normale livshendelser som ikke fører til en psykisk lidelse. Men det kan gi tristhet, sinne, forvirring og andre følelsesmessige reaksjoner.

Vår oppfordring til de voksne er å ta ansvar for og initiativ til å snakke sammen med barn og unge når det trengs. 

Fem grunner til at det er vanskelig å snakke sammen

• Foreldre kan mangle kunnskap om hvordan de skal håndtere og snakke om følelser på en konstruktiv måte, noe som kan føre til at de unngår slike samtaler med sitt barn/ungdom.
• Barn og unge kan være redde for at deres følelser ikke vil bli forstått eller akseptert av familiemedlemmer, og velger derfor å holde dem skjult.
• Dårlig kommunikasjon eller konflikter innad i familien kan skape et klima hvor åpne samtaler om følelser blir vanskelig eller umulig.
• De voksne har selv liten trening rundt åpenhet, kanskje de også mangler mestringsevne og tilpasningsevne.
• Stigma knyttet til å vise svakhet eller sårbarhet kan hindre familiemedlemmer fra å åpne seg om sine følelser.

Fem grunner til at åpenhet er viktig for barn og unges psykiske helse

Åpen kommunikasjon om følelser og tanker i familier er viktig for barn og unges psykiske helse. Blant annet vet vi at å dele utfordringer og bekymringer hjemme, reduseres risikoen for at disse problemene eskalerer til mer alvorlige lidelser.

• Åpenhet om følelsene utvikler unges emosjonelle intelligens. Det vil si å se, forstå og å regulere egne følelser.
• Åpen kommunikasjon kan forebygge utviklingen av psykiske lidelser hos barn og unge.
• Å dele bekymringer hjemme reduseres risikoen for at disse problemene eskalerer til mer alvorlige lidelser.
• Åpen kommunikasjon styrker båndene mellom familiemedlemmer. Når familien fungerer som et støttende nettverk hvor alle føler seg hørt og sett, øker følelsen av tilhørighet og samhørighet.
• Åpen kommunikasjon om følelser og tanker skaper et mer aksepterende og inkluderende samfunn hvor det er tryggere for barn og unge å søke hjelp når de trenger det.
  
  Les også: Kan livet til sjøs gi ungdom som har falt utenfor mer mening i livet?

Fem måter voksne kan snakke med barn og unge om vanskelige tanker

Å snakke om vanskelige temaer kan være skremmende for barn og unge, men det er viktig for deres trivsel og velvære. Slik kan du starte samtalen:

• Velg et tidspunkt når dere kan snakke. Det er viktig å ha god tid og å kunne snakke uforstyrret.
• Blikkontakt kan oppleves som påtrengende, derfor er det fint å kjøre bil eller gå tur, hvor blikket er festet framover. Eller velg et sted hvor den unge føler seg trygg og komfortabel for å åpne seg. Dette kan være hjemme, på en kafé eller et annet sted hvor de føler seg avslappet og uforstyrret.
• Begynn samtalen forsiktig ved å si noe som “Jeg har lyst til å snakke med deg om noe jeg har tenkt på.”
• Bruk “jeg”-utsagn for å uttrykke dine tanker og opplevelser uten å legge skyld eller ansvar på den andre. For eksempel: “Jeg opplever at…” i stedet for “Jeg vet at…….”. Vær tålmodig for det kan ta tid å åpne seg og forstå, så vær villig til å lytte og lære sammen.
• Følg opp samtalen for å sjekke hvordan de føler seg og om det er behov for mer støtte eller samtale. Vis at du er tilgjengelig for barnet/den unge for videre samtale og støtte etter behov.

Snakk gjerne med en annen voksen du har tillit til eller en fagperson som kan veilede deg. Du kan også du oppmuntre barnet/ungdommen til å snakke med en god venn eller helsesykepleier på skolen.

Kilder:
Øyfrid Larsen Moen mfl: Adolescents’ mental health, help seeking and service use and parents’ perception of family functioning, Nordic Journal of Nursing Research
https://doi.org/10.1177/2057158518764036

Lisbeth Kjelsrud Aass, Hege Skundberg-Kletthagen, Agneta Scröder, Øyfrid Larsen Moen: It’s Not a Race, It’s a Marathon! Families Living with a Young Adult Suffering from Mental Illness, Mental Healh Nursing
https://doi.org/10.1080/01612840.2020.1770384