Tenk om din partner hadde fnyst hver gang du fant fram strikketøy eller himlet med øynene når du satte på sportssending. Om dine kolleger spurte «er det sunt da?» når du fortalte om en helg på hundestevne, i klatrevegg eller på korpsøvelse? At ingen brydde seg om det du brenner for? Slik er det for mange barn og unge også. De har ingen voksne som spør hvordan spillingen har vært, eller viser interesse når de forteller hva de har oppnådd.
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Karolinernes dødsmarsj kalles det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Slik står det i norske historiebøker. Ikke alle vet at de fleste soldatene var finske. Noen av dem som frøs ihjel var mine forfedre.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Arbeidstakere opplever en del datasystemer som lite relevante, fordi systemene ikke tar opp i seg den «tause» kunnskapen deres. Ferske SINTEF-studier dokumenterer dette.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.
