Hvorfor gidder vi ikke spise sunt?
Mange millioner er brukt på kampanjer for å få oss til å spise sunnere. Vi vet at vi burde følge rådene. Så hvorfor gidder vi ikke likevel?
Vi har vel alle gått i surr i alle kampanjene som skal få oss til å leve sunnere. I en ny runde som startet for noen år siden, ville helsemyndighetene igjen ha oss til å spise mer grønnsaker, frukt og bær, grove kornsorter og fisk. Til gjengjeld skulle vi spise mindre tilsatt sukker og mettet fett.
Resultatet? NRK melder at vi spiser mindre frukt, bær, fisk og grove kornprodukter enn da kampanjen startet. Vi spiser samtidig like mye mettet fett som før.
Ingen virkning denne gangen heller, med andre ord. Enda de aller fleste av oss vet at vi egentlig burde velge annerledes.
Kosthold: Hvorfor gikk det galt – igjen?
Så hvorfor er det sånn? Jeg skrev doktorgradsoppgaven min på nettopp matforbruk en gang i tida, og derfor er dette et tema som interesserer meg. Jeg tror det finnes flere årsaker:
På meg virker det som om denne siste runden ikke helt har bestemt seg for hvilke fremgangsmåter det er smart å bruke for å nå frem med et budskap til de rette gruppene. Isteden ser det ut som om de mest har prøvd ulike strategier uten å ta hensyn til målet eller målgruppen.
Nå i etterkant er det smart å evaluere de forskjellige tiltakene for å finne ut hvorfor disse ikke virket. Da må de spørre folk. Det er nyttig til senere bruk. For om du skal nå frem med kostholdsråd, må du først vite hvorfor vi spiser som vi gjør.
Du må ha ulike budskap for ulike grupper
Om du har flere målgrupper som reagerer forskjellig på et budskap, noe som er svært sannsynlig i dette tilfellet, trenger du også flere ulike strategier.
Unge mennesker ser ofte seg selv som nær udødelige. Et budskap som påvirker de unge, virker ikke nødvendigvis på de litt eldre som kanskje sakte har vært nødt til å justere beltehull ett knepp om gangen over lang tid.
Videre har vi spesielt utsatte grupper i samfunnet som både er minst villige, men som samtidig har mest behov for en livsstilsendring. Her vil vi igjen trenge en systematisk utviklet, skreddersydd strategi.
«Myndighetene sier at det er sunt» – hva så?
Denne gang lagde helsemyndighetene blant annet noen videoer. Disse videoene viste til at «myndighetene sier» at du må spise dette og ikke det andre.
Folk HATER det om noen forsøker å fortelle dem at de skal velge sånn eller sånn.
Men at «myndighetene sier» ett eller annet er en dårlig strategi rundt mat. Absolutt ingen vil høre hva du SKAL spise.
Blant mine hovedfunn i doktorgraden var at folk HATER det om noen forsøker å fortelle dem at de skal velge sånn eller sånn.
Å spre kunnskap om fordeler ved et nytt kosthold hjelper heller ikke, for øket kunnskap fører ikke alene til en atferdsendring. Det er ikke sånn vi mennesker fungerer.
Videoene ga ikke engang konkrete handlingstips. Hvordan skal vi gå frem for å endre kostholdet vårt?
“Helsemyndighetene mener” noe. Hva så? Foto: Shutterstock, NTB
Bruk skjulte strategier
Antakelig er det bedre å bruke litt mer skjulte strategier. De har i det minste en mulighet for å virke.
Forskning viser at strategier som er mindre direkte og mindre belærende er mer effektive når vi ønsker å endre atferd.
- Hvis jeg for eksempel forteller folk at de bør spare energi for å hjelpe miljøet eller for å spare penger, så gjør de ikke det.
- Men hvis jeg bare nevner at alle i nabolaget forbruker mindre energi enn dem, får det plutselig en effekt.
Denne effekten ser vi til tross for at folk oppfatter den sosiale normstrategien som minst effektiv når de blir spurt om en vurdering av den beste intervensjonsstrategien. Med andre ord tror vi at vi ikke blir så påvirket av det naboen gjør, men så blir vi det likevel. Vi mennesker er rare sånn.
Kjenn ditt publikum
Men først og fremst trenger vi altså å kjenne vårt publikum. Vi må analysere motivasjonsfaktorer som fører til at kostholdet vårt er som det er nå, og faktorer som fungerer som barriere for forandring. Det kan være mye forskjellig.
Årsakene kan være pris, sosiale normer, vaner, tradisjon, tilgjengelighet og rent praktiske forhold ellers. Det er jo for eksempel lett å ta med seg sjokolade fra butikken når du får fire svære plater for en hundrelapp, og disse ligger lett tilgjengelig like før kassa, et øyeblikk der selvkontrollen vanligvis er lav fordi vi er opptatt med andre ting, som å legge produktene på båndet eller forberede betaling og den slags. Kanskje frister det også mer enn eplene og druene der i borte i fruktdisken?
Mange forskjellige strategier, som ikke er skreddersydd til målgruppene, hjelper i hvert fall ikke alene.
Og når du er sulten på noe godt like før leggetid, er det fort gjort å ty til potetgull istedenfor en gulrot eller et knekkebrød med makrell i tomat. Det siste lukter jo litt også, og noen ganger må du jo bare ha noe snacks. Eller?
Bare hvis vi vet hvorfor folk velger som de gjør, kan vi forandre atferden på en effektiv måte. Mange forskjellige strategier, som ikke er skreddersydd til målgruppene, hjelper i hvert fall ikke alene.
Kronikken sto først i Adresseavisen 4. mars 2024.
