Fikk ny vernesko – kunne droppe smertestillende

Vernesko skal beskytte føtter og tær mot støt og klemskader, mot stikk fra gjenstander og mot etsende kjemikalier. Arbeidsfolk skal kunne tråkke på spiker og nagler uten å risikere å skade seg.

Men de som jobber stående eller sittende på kne gjennom lange arbeidsdager skal også slippe verkende hofter og knær på grunn av stivt og hard skotøy. Til nå har dette vært et dilemma som balanserer mellom sikkerhet og komfort.

Et helt nytt “vernesko-konsept” utviklet av forskere har snudd opp- ned på hvordan skoene produseres. I tillegg kan brukeren velge sko etter egen vektklasse, hvilken mykhet de ønsker og hvilke arbeidsoppgaver de har.  

Tore Christian B. Storholmen er seniorforsker og har ledet prosjektet. Foto: SINTEF VIS MER

–  Mange som har jobber der de går mye på harde underlag, har muskel og skjelettplager. Sko er en viktig brikke i det. Vi har hatt en ambisjon om å lage en sko som gir bedre fothelse, forteller Tore Christian Storholmen.

Han er industridesigner og seniorforsker i SINTEF. De siste årene har han jobbet tett sammen med både produsent, brukere og industripartnere i jakten på bedre fottøy for arbeidsfolk «på gølvet».  Nå høster de oppløftende resultater av prosjektet, som bærer navnet Lightfoot.

Spikerbeskyttelse til besvær

Resultatet er en vernesko med mykere såle, som gir mindre belastning på hælen og bedre plass til tærne når man må ned i knestående.

–  Den klassiske måten å lage sko på, har vært å sprøyte inn skum i en støpeform, slik at man forbinder en yttersåle til den ferdigsydde overdelen av skoen, forteller Storholmen.

Det materialet man sprøyter inn utgjør den delen av skoen som man tråkker på, og kalles på fagspråket mellomsålen.

Et av målene for prosjektet har vært å redusere klimafotavtrykket fra produksjonen av vernesko. Det har forskerne klart å redusere med 52 prosent, mye takket være at man har gått bort fra å bruke lær i overdelen. Foto: SINTEF VIS MER

–  Problemet har vært at på toppen av denne mellomsålen må man legge en spikerbeskyttelse. Det består gjerne av et tykt og kraftig tekstilmateriale. Den blir liggende over det skummet du har sprøytet inn. Det ødelegger for komforten, forklarer forskeren.

–  Brukerne forteller om bedre komfort. En av brukerne fortalte at han for første gang på over ti år har kunnet kutte ut smertestillende på grunn av smerter i knær og ledd.  

Over spikerbeskyttelsen har man så lagt en tradisjonell innleggs-såle.

–  Men den er ganske tynn. Så vi skjønte at hvis vi skulle kunne gjøre noe med støtdempingen og ergonomien, måtte vi endre hele produksjonsmetoden.

Bedre støtdemping

Forskerne valgte i stedet å legge spikerbeskyttelsen i bunnen av skoen. De tok bort skumlaget, lot selve skoen bli et tomt skall og innførte i stedet mellomsåler som kan skiftes ut, i ulike mykheter.

–  Disse er mye tykkere enn de tradisjonelle innleggssålene, så mye som tre centimeter på hælen. Slik flytter vi de myke materialene nærmere foten, og så kan folk velge såle ut fra egen vektklasse og behov, forklarer Storholmen.

Ved å endre selve produksjonsmetoden har forskerne klart å redusere kreftene som virker mot hælen, samtidig som at stabiliteten er forbedret. Her ser vi testdeltaker Johannes Kaspersen Johannessen og testansvarlig Maria Suong Tjønnås fra SINTEF. Foto: SINTEF VIS MER

Tester viser at den nye skotypen gir bedre støtdemping på hælen når man går. En analyse av 20.000 målinger viste at skoen forbedret støtdempingen i hæl-isettfasen ved naturlig gange, sammenlignet med et representativt utvalg av etablerte verneskomodeller som er i markedet i dag, inkludert leverandørens egen referansemodell.

–  Vi fikk en signifikant reduksjon i hælkreftene, og en signifikant bedre fotstabilitet. Kreftene som virker mot hælen er redusert med over seks prosent, forteller Storholmen.

–  Vi har samarbeidet tett med produsenten i Italia, som har vært nødt til å tenke helt nytt rundt selve produksjonsmetoden. De har produsert vernesko i førti år, og sier de aldri har vært med på at noen har pirket på så mye på en gang.

Seks prosent kan høres lite ut, men for en person som veier 80 kilo tilsvarer det fem kilo mindre belastning for hvert eneste skritt han eller hun tar. I løpet av en arbeidsdag kan det utgjøre flere tonn mindre samlet belastning på kroppen.

Tyve tusen skritt om dagen

Forskerne har også latt personell som jobber i offshore og i landbasert industri prøve ut skoene over flere måneder. Tilbakemeldingene bekrefter laboratoriestudien, sier Storholmen.

–  Brukerne forteller om bedre komfort. En av brukerne fortalte at han for første gang på over ti år har kunnet kutte ut smertestillende på grunn av smerter i knær og ledd.  

Tjueen testpersoner har deltatt i studien der den nye skodesignen er testet ut og sammenlignet med tradisjonelle modeller. Her er testperson Ole Einar Brækken i gang på tredemøllen. FOTO: SINTEF VIS MER

Samtidig understreker han at sammenhengen mellom fottøy, ergonomi og muskel- og skjelettplager er komplisert.

–  Det er snakk om ganske sammensatte årsaker, og vi har ikke gjort langtidsstudier. Men dette er folk som går ti til tyve tusen skritt om dagen, og en god vernesko kan redusere støtbelastningen. Vi ser allerede nå at de er mulig å redusere belastningen, og over tid vil dette ha noe å si.

Tverrfaglig prosjekt

Prosjektet, som har fått navnet «Lightfoot», er et samarbeid med det norske selskapet Wenaas Workwear, som leverer vernetøy og sikkerhetsutstyr til det norske markedet. Skoene produseres av det italienske selskapet Orion.

–  Vi har samarbeidet tett med produsenten i Italia, som har vært nødt til å tenke helt nytt rundt selve produksjonsmetoden. De har produsert vernesko i førti år, og sier de aldri har vært med på at noen har pirket på så mye på en gang, sier Storholmen.

Dette er en prototype av den nye verneskoen. Denne er brukt gjennom 1 million steg på en av Equinors lokasjoner. Foto: Kjellrun Johanna Eik, Equinor VIS MER

Han understreker at resultatene av prosjektet først og fremst er basert på en datadrevet tilnærming.

–  SINTEF har bidratt med forskningsmetodikk. I tillegg hadde ikke dette vært mulig å få til om vi ikke hadde jobbet så tverrfaglig som vi gjør. Vi har hatt med forskere innen fysiologi, biomekanikk, industridesign og data-analyse. Det må til når man skal jobbe med en bransje som er så «satt» som denne. Man må se ting fra ulike perspektiv for å finne løsninger, sier Storholmen.

Aker BP, Equinor og OneCo er også med som partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Norges Forskningsråd.