Hjerner som takler stress ligner hverandre
Personer som er motstandsdyktige mot psykiske påkjenninger, ligner på hverandre. Ikke av utseende, men i hjernens respons på stressende inntrykk.
Psykologisk motstandsdyktighet, evnen til å håndtere motgang på en effektiv måte, spiller en avgjørende rolle for hvor bra vi har det med oss selv. Så hvorfor tåler noen belastninger og psykisk stress over tid bedre enn andre?
– Måten man håndterer motgang eller stressende hendelser på, handler ikke nødvendigvis om at man ikke er motstandsdyktig. Men noen har større reserver å gå på, sier hjerneforsker Maryam Ziaei ved NTNU.
Vises på MR-bilder
Nå har Ziaei og gruppen hennes ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap ved NTNU, sammen med Alireza Salami ved Karolinska institutet i Sverige, sett nærmere på hva som skjer oppe i hjernen vår når vi blir utsatt for psykisk stress.
Maryam Ziaei leder forskningen på aldring og hjernen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. Målet er å forstå de nevrale nettverkene knyttet til prosessering av sosiale og følelsesmessige inntrykk, og hvordan dette påvirker den mentale helsen etter hvert som vi blir eldre. Foto: Melissa Schubbert
– Vi ville teste om det var mulig å forstå hvorfor mennesker opplever situasjoner så ulikt. Og vi kunne faktisk se det på de nevrale mekanismene. Personer med høy tåleevne – det vi kaller resiliens – ligner på hverandre. Personer med lav tåleevne reagerer mer individuelt.
I studien har forskerne latt 33 menn og 29 kvinner i alderen 19 til 35 år, alle med psykisk god helse og ikke brukere av rusmidler, bli undersøkt i en fMRI-skanner mens de så på to ulike filmer. En «nøytral» film viser en kvinne som driver med pottemakeri, mens den andre filmen viser en kvinne som desperat prøver å unngå å falle ned i en avgrunn. Mens deltagerne så på filmene, ble hjernen deres scannet.
– Når et område i hjernen blir aktivert, for eksempel som en følelsesmessig reaksjon på noe vi ser, vil blod strømme til det bestemte området i hjernen. Blod inneholder hemoglobin og oksygen, og med økt aktivitet i hjernecellene vil oksygenet forbrukes. Oksygenet forlater hemoglobinet, blodet blir deoksidert. Det er dette vi måler med funksjonell MR, forklarer Ziaei.
Problemer oppstår på ulike måter
Deltakerne i studien ble bedt om å fylle ut en rekke selvrapporteringsskjemaer, inkludert angst, depresjon og opplevd stress, samt å gjennomføre databaserte oppgaver.
Det skanningene viste, var at de forsøkspersonene som rapporterte om høy psykisk tåleevne, aktiverte de samme områdene i hjernen underveis i filmene. De som rapporterte lav tåleevne, aktiverte derimot andre områder. Innad i denne gruppen var det også mindre likheter i hvilke områder som ble aktivert.
– Det er ikke slik at de ikke fungerer. Men de fungerer på ulike måter, sier Ziaei.
I studien sammenlignet man hjerneaktivitet mellom individer mens de fikk se to filmer – en med nøytralt innhold og en med negativt innhold. – Områdene med svart omriss viser lik aktivitet under filmen blant individer med høy psykologisk motstandsdyktighet, forklarer forsker Maryam Ziaei. Illustrasjon: Kavliinstitutt for nevrovitenskap
«Alle lykkelige familier er like, men hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte», skrev Leo Tolstoj i det litterære mesterverket Anna Karenina. Hjerneforskere snakker gjerne om Anna Karenina-modellen: Velfungerende systemer ligner på hverandre, mens problemer kan oppstå på mange ulike måter.
– Du kan sammenligne det med en bil. Biler består av mange ulike deler, og alle må virke for at bilen skal gå. Om en eller flere deler går i stykker, vil bilen til slutt gå i stykker. Den bryter sammen.
Viktig del av den mentale helsen
Ifølge forskerne er ikke mental motstandskraft et stabilt personlighetstrekk, men en dynamisk prosess som påvirker hvordan vi oppfatter stress, vurderer situasjoner og mobiliserer mestringsstrategier. Personer med god motstandskraft opplever ofte mer positive følelser, slipper raskere taket i negative stimuli og regulerer følelsene sine mer effektivt.
Førsteforfatter Shuer Ye. Foto: NTNU
– Psykologisk motstandsdyktighet handler om vår evne til å håndtere motgang, til å tilpasse oss når det skjer noe ubehagelig. Det er en viktig del av vår mentale helse, sier Ziaei.
I tillegg til å studere de nevrobiologiske mekanismene, ville forskerne også se på hvilken rolle manglende toleranse for usikkerhet spilte for sammenhengen mellom hjerneaktivitet og motstandskraft. Intoleranse for usikkerhet (IU) er et personlighetstrekk, der usikre situasjoner gjerne oppleves som truende, stressende og opprørende.
Ubehag ved usikkerhet
Dette er igjen en risikofaktor for å utvikle angstlidelser.
Deltakerne i studien skulle fylle ut en rekke selvrapporteringsskjemaer, inkludert angst, depresjon og opplevd stress, samt å gjennomføre databaserte oppgaver. Selve hjernescanningen ble gjort i 7T MR-maskinen ved St. Olavs hospital. Her ser vi stipendiat og førsteforfatter Shuer Ye under forsøkene. Foto: Maryam Ziaei
Forskerne kartla dette blant forsøkspersonene ved hjelp av spørreskjema. Der kunne de krysse av på svaralternativer som «Uforutsette hendelser gjør meg svært opprørt».
– Vi fant at individer med høyere intoleranse for usikkerhet (IU) viser lavere resilience-relatert likhet i hjerneaktivitet, sier Ziaei.
Med andre ord: Personer som er mindre komfortable med usikkerhet, har en tendens til å ha hjerneaktivitet som er mindre «synkronisert» i områder som hjelper dem å fokusere og være motstandsdyktige.
– Dette tyder på at ubehag ved usikkerhet kan gjøre det vanskeligere å hente seg inn etter utfordringer, fordi det påvirker hva de retter oppmerksomheten mot i omgivelsene.
Strategier som kan styrkes
Hun sier funnene er viktige med tanke på å forstå hvordan man kan lære seg til å bli mer robust.
– Om man blir veldig engstelig når noe virker usikkert, vil det påvirke hvordan du fungerer, hvordan du bruker ressursene dine for å oppnå mentalt velvære. Folk har ulike strategier for å regulere følelser, og slike strategier kan styrkes, sier Ziaei.
Har man manglende toleranse for usikkerhet, vil det påvirke hvordan man forstår verden rundt seg. Man kan oppleve det som at man har lavere motstandskraft.
– Nå som vi vet at denne komponenten er viktig, kan vi kanskje utvikle metoder som påvirker disse mekanismene, sier Ziaei.
Slik kan man kanskje utvikle evnen til å tåle usikkerhet eller til å regulere følelser mer effektivt.
– Det kan være en god ide, med tanke på at lav motstandsdyktighet over tid kan gjøre at man blir mottagelig for angst og depresjoner. Eller andre nevropsykiatriske forstyrrelser, sier Ziaei.
Referanse:
Shuer Ye, Leona Rahel Bätz, Avneesh Jain, Alireza Salami, Maryam Ziaei; Resilience-related neural similarity during naturalistic movie watching. Imaging Neuroscience 2026; 4 IMAG.a.1165. doi: https://doi.org/10.1162/IMAG.a.1165
