Forskere ved NTNU dykker nå dypere ned i sammenhengen mellom tarmflora og kreft, takket være Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
I den fjerde runden av HUNT har 13000 deltagere gitt sitt bidrag til vitenskapen i form av avføringsprøver.
– Dette er en av de største undersøkelsene i verden, der vi har avføringsprøver fra tilfeldig utvalgte mennesker, forteller Guro Giskeødegård. Hun er professor ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Giskeødegård forsker på sammenhengen mellom tarmflora og kreft. Målet er å forstå mekanismene som ligger bak utvikling av sykdommen, og å finne markører som kan brukes til å oppdage kreften. Helst så tidlig som mulig.
Gir «før og etter»-data
Prøvene fra de 13000 trønderne byr nå på helt nye muligheter for forskerne.
– Det er mange studier der man har tatt prøver fra friske personer og personer som har kreft, og så ser man at jo, her er det en forskjell. De som har kreft, har andre typer bakterier til stede. Problemet er at prøvene er tatt når pasienten allerede har fått en kreftdiagnose.
Guro F. Giskeødegård er professor ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og forsker ved HUNT – senter for molekylær og klinisk epidemiologi. Foto: NTNU
Da kan sykdommen allerede ha påvirket immunforsvaret. Pasienten kan ha begynt med behandling. Tarmfloraen kan allerede ha blitt endret.
– Derfor må vi ha prøver som er tatt før pasienten har hatt kreft. Og det er det vi får med disse HUNT-dataene, sier Giskeødegård.
Kan vi finne nye sammenhenger?
Nå kan forskerne se på individer som var kreftfrie da de avga avføringsprøve, koble det opp til Kreftregisteret og se hvem som fikk kreft etterpå. Hvor lang tid tok det, og hvilken kreft fikk de? Er det noe spesifikt i tarmfloraen til personen som kan si noe om kreftutviklingen?
– Det er vi i gang med nå, og vi har allerede funn som er veldig spennende. Spørsmålet er om vi klarer å reprodusere funn som andre forskere har gjort, og om vi med vårt store datamateriale finner nye sammenhenger som tidligere studier ikke har kunnet avsløre.
Ved forskningssenteret til HUNT tas det vare på alle typer prøver fra deltakerne i helseundersøkelsen. Her lagres biologisk materiale i flytende nitrogen (minus 180 grader). Foto: Geir Mogen
Vet fortsatt lite
Samtidig kan ikke forskerne si om det er tarmfloraen, eller mikrobiomet som forskerne kaller det, som er selve årsaken til kreften.
– Det er det neste spørsmålet en må stille seg. Derfor har vi også pågående studier der vi ser på dette med livsstil og diett, og hvordan alle disse faktorene påvirker tarmfloraen, sier Giskeødegård.
Spørsmålet er om man selv kan påvirke sykdomsrisikoen gjennom hva man spiser. Til tross for en flom av kostholdsråd, er det egentlig veldig lite man vet med sikkerhet om dette, ifølge forskerne.
– Men om vi skulle finne at en bestemt bakterie er veldig gunstig, og at den kan forhindre kreft, så bør man tenke på hvordan man kan fremme denne bakterien. Eller omvendt, hvordan unngå bakterier som er skadelige. Da er dette med diett og livsstil viktig.
Flere studier viser sammenhenger
Fra før har forskere ved HUNT brukt dataene til å se på sammenhengen mellom hvilke gener vi har, og hvordan det påvirker tarmfloraen. Forsker Marta Moksnes ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie legger særlig vekt på metoden som er brukt for å analysere tarmfloraen i HUNT-dataene, såkalt Metagenom-sekvenseringMetagenom-sekvensering er en avansert DNA-teknologi som brukes til å kartlegge alt arvemateriale (DNA og RNA) direkte fra en blandet miljøprøve..
– Metoden gir et svært detaljert bilde. Vi har kunnet se den totale sammensetningen av bakterier, virus og sopp hos hver enkelt deltager, og ikke bare hvilke grupper av bakterier vi har, sier Moksnes.
Marta Riise Moksnes er forsker ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykelpleie, og seniorrådgiver ved HUNT Forskningssenter. Foto: Anne Line Bakken, NTNU
Resultatene hennes ble publisert tidligere i år i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics, og viste blant annet at kroppsvekten påvirker tarmbakteriene dine. Forskerne fant også sammenheng med sykdommer som cøliaki og hemoroider.
Samtidig er det fortsatt usikkert hvor stor rolle genene spiller for sammensetningen av tarmfloraen.
– Men vi ser at genene påvirker miljøet som bakteriene lever i. De påvirker blant annet hva vi spiser, som hvis du har laktoseintoleranse. Hva du spiser påvirker igjen hva som er tilgjengelig som næring for tarmbakteriene, sier Moksnes.
Dyrker tumoroider
Når bakteriene i tarmen bryter ned maten vi spiser, produserer de kjemiske stoffer, kalt metabolitter. Flere av disse er vi helt avhengige av. Men noen metabolitter kan også påvirke kreftutvikling.
– Vi er et stykke unna å kunne si at det er en direkte påvirkning mellom tarmbakterier og kreft. Men det er mange spennende studier på dette nå som viser sammenhenger, sier Giskeødegård.
Så hvordan kan man finne ut om slike metabolitter har noe med kreftutvikling i mennesker å gjøre? En måte er å dyrke organer og kreftceller utenfor kroppen. Da kan man se den direkte effekten av både bakterier og metabolitter på kreftcellene, uten å gjøre forsøk på hverken mennesker eller forsøksdyr.
Åsmund Flobak er professor ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, og seniorforsker ved SINTEF. Foto: Geir Otto Johansen
En som gjerne vil gjøre dette, om finansieringen går i orden, er Åsmund Flobak. Han er overlege ved Kreftklinikken hos St. Olavs hospital og professor ved NTNU. Han jobber med persontilpasset kreftbehandling, og vil finne ut om bakterier som finnes i eller rundt en kreftsvulst kan påvirke hvordan kreftceller reagerer på behandling.
– Til dette kan vi bruke såkalte tumoroider. Tumoroider er levende vevsprøver, det vil si små, tredimensjonale modeller som dyrkes fra kreftvev fra den enkelte pasient, forteller Flobak.
Forskere ønsker å teste samspillet mellom tumoroider og bakterier på flere måter.
– En mulighet er å eksponere tumoroidene for stoffer som bakteriene skiller ut, for eksempel metabolitter. En annen er å dyrke bakterier og tumoroider i samme system, men fysisk adskilt med en membran, slik at de kan påvirke hverandre gjennom molekyler som skilles ut og diffunderer over membranen, uten at bakteriene kan passere.
Til slutt kan man undersøke hva som skjer når bakteriene får direkte kontakt med tumoroidene.
– På denne måten kan vi prøve å finne ut om en eventuell effekt skyldes bakterielle produkter, mer indirekte signalering eller selve kontakten mellom bakterier og kreftceller, sier Flobak.
Kanskje blir en spyttprøve nok
Ved NTNUs Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk forsker professor May-Britt Tessem på prostatakreft. Også hun håper på finansiering. Hun vil dyrke tumoroider fra pasientens eget prostatavev, og studere direkte effekt på kreftcellenes vekst, signalveier og behandlingsrespons.
May-Britt Tessem er professor ved NTNUs Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Foto: NTNU
– Dette kan gi innsikt i tarmorganismers rolle som en mulig drivende faktor i prostatakreft, og kan på sikt åpne for nye terapeutiske eller diagnostiske angrepspunkter, sier Tessem.
Hun understreker at de er helt i startgropa med å faktisk klare å dyrke prostata-tumoroider direkte fra pasientvev.
– Men vi har 100 prosent suksessrate på 14 pasienter, legger hun til.
Dette er grunnforskning. Forskerne ser likevel for seg at det vil kunne komme fremtidens kreftpasienter til gode. Ikke bare i form av bedre behandling.
– Vi håper blant annet at dette skal gi oss verktøy som kan diagnostisere kreft på et tidligere stadium enn det vi gjør nå, sier Giskeødegård.
Kanskje vil det etter hvert holde å avgi en spyttprøve på legekontoret. Eller en god gammeldags blodprøve.
– Vi har bakterieflora i spyttet også. Det er det forsket enda mindre på. Og vi vet jo at bakterier produserer metabolitter som sirkulerer i blodet. Da kan vi ta en blodprøve sier Giskeødegård, men sier at det fortsatt er en lang vei å gå.
KILDER
Eui-Jeong Han, Ji-Seon Ahn, Yu-Jin Choi, Da-Hye Kim, Jong-Soon Choi, Hea-Jong Chung: Exploring the gut microbiome: A potential biomarker for cancer diagnosis, prognosis, and therapy DOI: 10.1016/j.bbcan.2024.189251
Moksnes, M.R., Coward, E., Nethander, M. et al. The HUNT study identifies host genetic factors reproducibly associated with human gut microbiota composition. Nat Genet 58, 530–539 (2026). https://doi.org/10.1038/s41588-026-02502-4
