Har uhelbredelig kreft – lever lenger med skreddersydd cellegift

For noen få måneder siden planla Ragnhild Vigdis Langli (70) sin egen begravelse.

Hun tok kontakt med den nærmeste kirka, og skrev et brev til mannen sin om hvordan livets avslutning skulle foregå.

– Jeg var i så elendig form. Da legen sa at jeg hadde uhelbredelig kreft så ble jeg ikke overrasket. Jeg var helt sikker på at jeg skulle dø, sier Langli.

Nå er brevet om begravelsen lagt i en skuff. Langli har nettopp kommet tilbake fra en helg på hytta i Harstad. Nå drømmer hun om å lage en ny jordbæråker.

Etter noen runder med cellegift, er kreften halvert. Cellegiften ble valgt etter at forskerne først testet to ulike behandlinger på Langli sine kreftceller inne på laboratoriet. 

– Jeg håper å kunne leve litt til. Noen flere år, og ikke bare flere dager. Jeg håper på en julegave om at kreften har minsket enda mer, sier Langli.

Etter noen runder med cellegift, er kreften til Ragnhild Langli halvert. Hun synes at cellegiften har vært lett å leve med, og er svært glad for å blitt med i forskningsprosjektet ved NTNU. – Jeg håper å kunne bidra til at behandlingen i fremtiden blir enda bedre, sier Langli. Foto: Geir Mogen VIS MER

Ny laboratorietest for tarmkreft 

Det er fredag formiddag. Vi er hjemme i leiligheten til Langli og ektemannen Harald. På bordet er det en nystrøket duk, og varm eplekake med vaniljesaus.

Det var i våres hun ble diagnostisert med aggressiv tarmkreft med spredning. Kreften var ikke lenger bare i tarmen, men i både leveren og lymfeknutene.

Som et lodd i livets uforutsigbare lotteri, fikk Langli tilbud om å delta i et forskningsprosjekt ved NTNU.

Nå er hun den første pasienten ved St. Olavs hospital i Trondheim som mottar cellegift valgt etter en ny laboratorietest for tarmkreft – gjennom å være med i en fremtidsrettet studie hvor valg av førstelinjes behandling ved tykktarmskreft med spredning skal studeres. 

Behandlingen kan ikke redde livet hennes, men gjøre det lettere å leve. Flere gode dager med varm kaffe om morgenen med ektemannen. Flere ettermiddager med kryssord.

Behandlingen forlenger livet hennes. Hvor lenge, vet ingen.

– Cellegift er svært hard behandling, sier Åsmund Flobak, overlege ved Kreftklinikken hos St. Olavs hospital, professor ved NTNU og seniorforsker hos Sintef.

Her på Gastrosenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim er store deler av de ulike etasjene for kreftpasienter. 

– Alle liker vel å hjelpe folk, slik har jeg det også, sier professor Åsmund Flobak ved NTNU. Etter at han fullførte legestudiet, fortsatte han å studere, og ble sivilingeniør i nanoteknologi i tillegg. Nå bruker han all kunnskapen for å hjelpe pasienter med tarmkreft. Foto: Anne Sliper Midling VIS MER

Kreft vanligste dødsårsak i Norge 

– I denne etasjen legges kreftpasientene inn som blir veldig syke av cellegiften, sier Flobak før vi svinger forbi frisørsalongen i første etasje. I et glassmonter står det utstilt parykker i ulike hårfarger og hårlengder.

– Alle celler i rask vekst i kroppen rammes av cellegift. Kreftcellene rammes, men også for eksempel hårceller og immunforsvaret. Mange kreftpasienter må legges inn på sykehus fordi behandlingen er så hard, og ikke nødvendigvis på grunn av kreften, sier Flobak.

Etter at han fullførte legestudiet, gikk han like så godt videre til å bli sivilingeniør i nanoteknologi.

Nå står han og et forskerteam bak flere studier som forhåpentligvis kan gi mer persontilpasset behandling for pasienter som har uhelbredelig tykktarmskreft med spredning.

– Hvis denne kreften har spredd seg overalt, vil dessverre svært få av pasientene overleve. Det eneste vi kan gi er flere gode dager, sier Flobak.

I følge FHI er kreft er nå den vanligste dødsårsaken i Norge.

– Norge har en av de høyeste forekomstene i verden av tykktarmskreft. Derfor er det akkurat denne kreftformen jeg vil jobbe med, sier Flobak.

Nå er han i gang med et slags forskermaraton i flere etapper. Første etappe er så godt som ferdig. 

Dette er mini-svulster som vokser på laboratoriet, hentet fra en pasient med tykktarmskreft. Bildet er tatt med en spesiell teknikk hvor flere fargestoffer brukes sammen, og hvor billedanalysen skjer sammen med AI-algoritmer. Teknikken har mange bruksområder, f.eks å studere mekanismer for hvordan en medisin virker, eller for å oppdage forskjeller mellom pasienter med kreftsykdom som er mer eller mindre sensitive for en bestemt behandling. – Målet er å videreutvikle teknikken til å kunne oppdage forskjeller som er av betydning, men som et menneske ikke ville lagt merke til ved tradisjonell lysmikroskopi, sier Flobak. Bildet er tatt av postdoktor Christa Ringers som del av hennes arbeid ved NTNU. VIS MER

Laget katalog med tusenvis av kreftceller 

Det han har gjort, er å lage en katalog med kreftceller fra over hundre pasienter. Kreftcellene er gitt bort til forskning, og blitt hentet i forbindelse med svulster som har blitt operert ut. Først har svulstene blitt skjært opp i bittesmå biter, og så har de ulike bitene blitt testet for ulike typer og doser med cellegift.

– Pasienter med uhelbredelig tykktarmskreft med spredning mottar to typer cellegift. I dag vet ingen hvilken som virker best. Man bare tar en og prøver i to-tre måneder. Hvis den virker, fortsetter man. Hvis den ikke virker, endrer man. Noen får medisin hvor man blir veldig syk av selve behandlingen, uten engang å ha effekt på selve kreften, sier Flobak.

Med forskningen han gjør nå, er målet å starte den best mulige behandlingen med en gang.

Kreftceller på laboratorier. Til venstre ser man kreftceller som har vokst i en uke uten tilsetning av medisiner. Til høyre ser kreftceller fra samme pasient etter å å ha blitt utsatt for cellegift. Foto: Evelina Folkesson /NTNU/St. Olavs hospital/SINTEF VIS MER

Hensikten er å unngå mulig forsinkelse på to-tre måneder med prøving og feiling. På grunn av katalogen med hvordan ulike typer kreft reagerer på ulike doser med cellegift, kan han nå sammenligne kreftcellene til pasientene som kommer inn og se hvilken behandling som passer best.

For Langli har cellegiften vært lett å leve med.

– Jeg har ikke vært så superoptimistisk. Derfor blir jeg så glad når det går bra, sier hun og smiler.

– Jeg blir sliten de første dagene etter en runde med cellegift, men så kommer jeg meg. Jeg har det så utrolig mye bedre nå enn før jeg startet, sier Langli.

Hun har gått ned tretten kilo etter at hun begynte på cellegift, og mistet endel hår, men er også i gang med å trene. Matlysten har kommet tilbake.

Trening i trapp. Ragnhild Langli bor i fjerde etasje i en blokk på Lade i Trondheim, og bruker trappa inne for å trene seg opp. – Først klarte jeg bare en etasje, men nå klarer jeg flere etasjer, sier Langli. Foto: Geir Mogen VIS MER

Målet er 133 pasienter 

Inn på kontoret til kreftlegene hos St. Olavs hospital kommer det tre kategorier med pasienter.

Den første er de som kun har kreft i tarmen, og hvor kreften ved hjelp av kirurgi kan skjæres bort. Den andre kategorien må få cellegift i tillegg til kirurgi. Den tredje er de som har uhelbredelig tykktarmskreft med spredning. Her gis kun cellegift.

Alle pasienter som i tiden fremover havner i den tredje kategorien vurderes nå for tilbud om å delta i forskningsprosjektet til Flobak. Det er visse kriterier for å kunne bli med, og etter en vurdering vil noen bli plukket ut for et tilbud. Så langt har tre pasienter fått tilbudet, og alle har takket ja. Målet er 133 pasienter. På sikt vil trinn tre i forskermaratonet starte. Det er å bruke kunstig intelligens i arbeidet.

– Alle liker vel å hjelpe folk, slik har jeg det også, sier Flobak.

Han synes det er tøft å fortelle til pasienter at sykdommen de har ikke kan kureres. 

– Jeg klarer som regel å holde maska og være profesjonell. Det er verre når jeg kommer hjem, og lufter tanker til kona. Da kommer noen ganger tårene. Da er det fint å vite, både for pasientene og meg selv, at vi både jobber for at den enkelte skal få så god behandling som mulig i dag, og mot å bli enda bedre på kreftbehandling i morgen, sier Flobak. 

NTNU satser på nettopp dette forskningsområdet, som kalles presisjonsmedisin.  Forskningen med katalogen over kreftceller heter PRESORT-studien. Forskningen med ny laboratorietest og personlig tilpasset behandling heter COSENSE-1-studien. Denne studien er et samarbeid mellom St. Olavs hospital, NTNU og Avdeling for bioteknologi og nanomedisin hos SINTEF.

Det kreves et lag av dyktige folk for å skape noe nytt. Her er teamet bak forskningen hvor man tilpasser kreftbehandlingen hos pasienter med uhelbredelig tarmkreft med spredning, fra venstre: Margrete Haram (røntgenlege, St. Olavs hospital), Henri Colyn Bwanika (doktorgradskandidat, NTNU), Are Kristensen (overlege, St. Olavs hospital), Eva Hofsli (overlege, St. Olavs hospital), Ingrid A. Bergstrøm (doktorgradskandidat, NTNU), og Åsmund Flobak (NTNU, St. Olavs og SINTEF). VIS MER