Det er en myte at evnen til å samarbeide er medfødt. Forskning viser at samarbeidskompetanse kan trenes. Samarbeid handler om relasjoner, og det er de mellommenneskelige prosessene man må videreutvikle.
Forskere i Trondheim utvikler en ny medisin for diabetikere som daglig setter insulin på seg selv. Nøkkelen er et hormon som får de minste blodårene til å slappe av på innsiden.
Mange leser Gemini-artikler, og noen artikler har mange lesere. De handler blant annet om isbading, om hvordan bli kvitt magefettet, om verdens sunneste chips, om hvem Napoleon egentlig var. Om dyrking av planter på månen, og at du godt mulig er noen prosent neandertaler.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
I dag blir produkter basert på sjeldne materialer først og fremst levert fra Kina, men nylig vedtok EU å øke egen forsyningssikkerhet. Nå ser forskere og industri til Norge.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Med et tett samarbeid på tvers, vil de nordiske landene kunne ta en ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.
Tonnevis med helt vanlige plastprodukter er på avveie i havet, hvor de sakte forvitrer. Men hvor skadelige er egentlig plast for levende organismer, og hva er det i plasten som er skadelig?
Norge har en av de høyeste forekomstene av tarmkreft i Europa, og i år rulles det nasjonale screeningprogrammet ut for fullt. Men hvor blir det av pillekameraene?
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Nå har forskere funnet en ny måte å lage forbruksvarer på. De har utviklet en maskin som kan skreddersy dine hygieneprodukter. Maskinen baserer seg på KI.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.
Trondheimsfjorden er NTNUs største laboratorium, og på havbunnen er det installert ladestasjon for undervannsroboter. For at robotene skal finne korteste vei til ladestasjonen må de trene mye i fjorden.
Det benyttes massivtre i bygninger, både private hjem og offentlige bygg. Bra for klimaet, og fint å se på. Men ikke så bra hvis flammene får tak.
Snart kommer bygningsarbeideren som verken trenger lunsjpause eller ferie. Coboter er roboter du jobber sammen med.
Alle trenger å puste – også celler i in vitro mikrofysiologiske systemer. Nå har vi gjort lovende funn med et materiale som forbedrer kvaliteten på eksperimentene.
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
