Kunstig intelligens har blitt hjertelegens “superassistent”
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Med en helt ny type pæleskjøt kan jordvarme hentes direkte via pælene som forankrer bygg i bakken. Oppfinnelsen gjør det enklere, raskere, billigere og tryggere å utnytte miljøvennlig energi.
De oppgavene vi som førere av kjøretøyer utfører i dag, vil flyttes til maskiner når teknologien gjør det mulig og brukerne etterspør slike løsninger. Det er ingen enkel sak – men vi i Norge er langt framme i skoa.
Kvinners helse er ennå ofte nedprioritert. Men nå kan de i det minste lett få viktig hjelp til å styrke bekkenbunnen etter en fødsel.
Datadrevet offentlig forvaltning endrer offentlig sektor på en grunnleggende måte. Men hva betyr dette for deg som innbygger?
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
I dag kan ikke bønder dele sin overskuddsstrøm med nabogården. Eller skolen i nærheten. Regjeringen må åpne for at fornybar energi kan deles.
Noen er bekymret. Andre er entusiastiske. Men, hvor intelligent er egentlig kunstig intelligens?
De fleste nye biler i Norge er elbiler. De har svære batterier som er vanskelige å resirkulere. – Vi kan bistå industrien med å lage batterier som er mye lettere å gjenbruke, sier NTNU-forsker.
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Faglærere fikk i år en ekstra utfordring: Hvordan utforme eksamensoppgaver som skal forhindre at studenter kan jukse seg til gode karakterer med ChatGPT.
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Fortetting gjør byer sårbare for overoppheting, forurensning og farlige vindkast. Klimaendringer forverrer problemene, men vi kan også forebygge dem. Det kan gjøres ved å simulere mikroklima.
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.
Funnet av det som kan være Mjøsas hittil eldste kjente skipsvrak vakte internasjonal oppsikt like før jul. Nå har forskerne sikret seg video av «Storfjorden I».
Å jobbe hjemmefra eller fra hytta har blitt vanlig. Men hvordan kan it-utviklere og andre team samarbeide mest mulig optimalt når arbeidshverdagen ikke er knyttet til ett sted?
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Spesialstålet kom i fokus ved en bilulykke i 2021. Normalt skal slike legeringer korrodere langsomt, men de bør ikke brukes i rekkverk langs veier som vintersaltes. Andre steder i veinettet kan materialet gi lang levetid og kostnadsbesparelser.
Brillene forteller deg hva du skal gjøre, sjekker at det blir riktig og passer på at du ikke blir for sliten. Framtidas fly er blant produktene som skal lages ved hjelp av ny teknologi fra Norge.
På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.
Dataprogrammet vårt kostet mange millioner. Plutselig regnet det feil – grunnet et snikende problem som trolig rammer mange virksomheter i det skjulte.
I nanomedisinen har det lenge vært et problem at immunforsvaret fanger opp og ødelegger nanopartiklene og medisinene de frakter med seg. Nå prøver forskere å heller utnytte dette til sin fordel i kampen mot kreft.