3D-modeller på atomnivå lærer oss hvorfor dingser fungerer
Nå kan forskerne se hvordan enkeltatomer plasserer seg i materialer. Det kan være gode nyheter for elektronikken din i framtida.
Nå kan forskerne se hvordan enkeltatomer plasserer seg i materialer. Det kan være gode nyheter for elektronikken din i framtida.
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted i byene. De var vannveienes drosjesjåfører. Nå blir en ny og fremtidsrettet vanntransport tilgjengelig for publikum.
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Er det for sent å redde planeten vår? Professor Jianguo Liu er den nyeste vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Han gir oss håp.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Hvordan sikrer vi trygg fangst og lagring av CO2? Hvem bestemmer over norsk natur? Og hvor sårbart er egentlig vårt energisystem? Dette er noen av temaene som belyses av forskere.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
Et norsk forskerteam har klart å framstille hydrogen på en langt mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. Teknologien var klar allerede i 2017. Nå har de også bevist at prosessen kan skaleres opp til industriell skala.
Hvilken potet lager det beste potetgullet? Det skal Produsentpakkeriet, Frostachips og SINTEF finne ut. Et viktig mål er å unngå det helseskadelige stoffet akrylamid.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Et plusshus skal produsere mer energi enn det forbruker. Men hva betyr nå egentlig det?
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
Etter et snart seks år langt forskningsløp har forskere lykkes med å lage en membran som kan fange CO2 på en helt ny måte. Det har ført til prestisjeomtale i forskningsmagasinet Science.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.