Behovet for digital sikkerhetskompetanse øker stadig. Det var sommerens dataangrep mot tolv norske departementer og Stortinget en kraftig påminnelse om. Hacking i organiserte former er løsningen, mener NTNU-forsker.
Forskere har testet ulike type fordelerskap for vann. Skap som kombinerer tappevann og gulvvarme, kombiskap, viser seg å gi unødvendig risiko for legionella.
Solcelleanlegg på tak og fasader gir økt brannfare. Men små endringer i konstruksjonen viser seg å kunne utgjøre en stor forskjell, viser forskning.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Forskere konkluderer med at mange har unødige plager og at tilbudet til pasienter med tinnitus svikter på svært mange nivå.
Nå kan akvakulturnæringen laste ned en guide med 25 tips til en mer sirkulær plastbruk.
Ultralydteknologi fra NTNU gjør det mulig å overvåke blodstrømmen i hjernen på nyfødte. Det kan bidra til å hindre hjerneskader hos for tidlig fødte og syke spedbarn som må opereres.
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Gummigranulat fra kunstgressbaner skal bort. Hvor gjør man av disse mange tusen tonn med mikroplast? Jo, man kan benytte dem i betongproduksjon, viser NTNU-forskning.
Industriområdet Nyhavna i Trondheim som skal utvikles til en ny bydel har fått et betydelig innslag av forskning- og innovasjonsaktivitet innen maritim teknologi. NTNU Nyhavna for ubemannede fartøy er nå offisielt åpnet.
Dobbelt så mange unge sliter psykisk nå enn for tjue år siden. Angst og depresjon har festet et stadig sterkere grep. Hvilken rolle spiller sosiale medier i dette?
Apper og spill får oss til å trene oftere, leke mer, løpe lenger, lære bedre og jobbe smartere. Møt nyskaperne som får deg til å gjøre ting du bør, men kanskje ikke har så lyst til.
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?
Faststoffbatterier kan være framtidas løsning for elbiler og andre bruksområder. Forskere i blant annet Norge forbedrer batteriene.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Forskerne har utviklet en ny metode for å påvise stoffskiftesykdom som rammer kyr etter kalving. Målet er å avsløre om kua er i risikosonen – før hun blir syk.
Bli litt klokere og få litt større tro på framtida mens du nyter sol og varme, med podkasten Smart forklart på øret i ferien.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Med en helt ny type pæleskjøt kan jordvarme hentes direkte via pælene som forankrer bygg i bakken. Oppfinnelsen gjør det enklere, raskere, billigere og tryggere å utnytte miljøvennlig energi.
