I førersetet for satellitter i Norge
Satellittbaserte tjenester er blitt en viktig del av hverdagen vår, og Norge må sikre at vi har nasjonal kompetanse og kapasitet på feltet.
Tjenester basert på rom- og satellitteknologi har blitt uunnværlige i vårt daglige liv. Vi bruker alle slike tjenester hver dag, til alt fra navigasjon, værmelding og bruk av mobiltelefon.
Myndighetene har fått nye verktøy for overvåkning av sjøtransport, kommunikasjon og styrket beredskap. Så viktig som satellittbaserte tjenester er, må Norge sikre at vi har nasjonal egenevne, kompetanse og kapasitet på feltet.
Stadig nye områder får nytte av rombaserte tjenester. Områder som landbruk, fiskeri, samferdsel, havforskning og overvåking av regnskog har allerede stor nytte. Forsvar og beredskap har også hatt det, og den nye langtidsplanen for forsvarssektoren understreker et sterkt voksende behov for kompetanse og tjenester. Norsk romnæring omsetter allerede for mer enn 11 milliarder kroner hvert år og har store ambisjoner om ytterligere vekst i et globalt marked.
Norske myndigheter har tatt grep og begynt å samordne tiltak. For eksempel er nordområdene rike på ressurser som fisk og mineraler, noe som mange land er interessert i å få tilgang på. Samtidig er nordområdene svært sårbare for klimaendringer. Området må forvaltes med kunnskap og klokskap. Her bidrar satellittprogrammet Arctic Surveillance Program (ASP) og forskningsprogrammet Polhavet 2050 med betydelige ressurser forovervåking av nordområdene.
Alt dette inkluderer bruk av satellittbaserte data, tjenester og infrastruktur. Den strategiske verdien for nasjonal kapasitet og kontroll over teknologi og infrastruktur er sentral for nasjonalt utviklede og eide små satellitter.
NTNU har tatt posisjonen som den nasjonalt ledende universitets- og sivile forskningsorganisasjonen på små satellitter. Dette omfatter også et stort volum stipendiater og studenter som deltar i prosjektene. NTNU har også en sterk posisjon innen havobservasjon og integrerte observasjonssystemer ved bruk av små satellitter og autonome systemer.
NTNU har gjennom sitt eget satellitt-program (HYPSO-programmet) utviklet, bygget og opererer to satellitter. Dette har ført til oppbygging av viktig kompetanse. Som en del av forberedelsen til fremtidige forskningsprogram, har vi gjort en statusoppsummering med både kvantifiserbare og ikke kvantifiserbare verdier.
HYPSO-programmet for små hyperspektrale satellitter ved NTNU består for tiden av:
- HYPSO-1-satellitten skutt opp januar 2022. Den har estimert levetidsslutt våren 2026.
- HYPSO-2-satellitten er en forbedret versjon av HYPSO-1. Den ble skutt opp august 2024 og har estimert levetidsslutt august 2029.
- Vi planlegger en HYPSO-3-satellitt som utvider bruksområdet kraftig sammenlignet med HYPSO-2. Vi jobber nå med instrumentprototyping og systemanalyse. Oppskyting kan være om 3-4 år.
Den totale utgiften for HYPSO-1, inkludert satellittbussen, instrumentproduksjon, testing, bakkeinfrastruktur og oppskyting var omtrent 18 millioner kroner. Utgiftene for HYPSO-2 var omtrent 12 millioner kroner. I tillegg til dette kommer interne timer brukt av forskere, doktorgradsstudenter og masterstudenter.
Verdien av forskningsaktiviteter (stipend til doktorgradsstudenter, postdoktorer og forskere) relatert til HYPSO-programmet er innen midten av 2025 anslått til:
- Prosjekter fra Norges forskningsråd på omtrent 100 millioner kroner
- Andre prosjekter fra norske etater, EU, EØS og ESA på omtrent 20 millioner kroner
- Internt finansierte PhD-prosjekter på omtrent 30 millioner kroner
Oppsummert: Innen midten av 2025 vil investeringene på til sammen 30 millioner kroner i HYPSOs forskningsinfrastruktur ha utløst forskningskontrakter verdt 150 millioner kroner. Dette har gitt betydelig omfang av publiserte forskningsresultater (188). Det inkluderer publikasjoner i tidsskrift, konferanser, masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger.
I tillegg er det verdier som betydningen for den forskningsbaserte utdanningen og innovasjoner i industri og offentlig sektor.
På toppen kommer verdien av publiserte og fremtidige data fra HYPSO-programmet. NTNU publiserer data fra HYPSO-programmet åpent og fritt slik vi er forpliktet til. Vi har gjort datakatalogen tilgjengelig, og forventer ytterligere publikasjoner både fra forskere fra NTNU og andre institusjoner.
Mer enn 4000 vellykkede bildeopptak fra HYPSO-satellittene er gjennomført innen midten av 2025. Bildene er fritt tilgjengelige for publikum via HYPSO-portalen på nett.
Vår motivasjon for å bygge en verdensledende forskningsgruppe på små satellitter var å styrke evnen til havobservasjoner, i tråd med politiske ambisjoner og forskningsmessige behov. Vi mener vi langt på vei har bidratt til det. Når vi ser resultatene i lys av investeringene, mener vi at det har vært en svært god avkastning.
Vi mener HYPSO-programmet har vist at småsatellitter kan være et viktig bidrag til å styrke havforskningen og vår kapasitet til å operere satellitter. Det kan komplementere større systemer for overvåkning av havområdene. Likevel er det fortsatt potensial som ikke er utløst for forskning, innovasjon og utdanning.
Vi ønsker å lage en nasjonal og strategisk infrastruktur for forskning på småsatellitter. Det vil også legge grunnlaget for en styrking av utdanning innen luft- og romsystemer i årene som kommer. Vår ambisjon er å fortsatt sitte i førersetet også i årene som kommer.
