Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Sørsamene mister arealer for reindrift, blant annet til vindturbiner. Denne driften er sentral for identiteten til den sørsamiske kulturen, og dermed for språket, mener forskere.
– Vi ser ingen tekniske hinder for å kunne produsere silisium uten CO2-utslipp innen to-tre år, sier Maria Wallin ved NTNU.
I Årdal planlegges bygging av et avfallsforbrenningsanlegg med ny teknologi som fanger og lagrer CO2 – og dermed fjerner klimagassen fra atmosfæren.
Endelig kan CO2 fanges subsidefritt i industriell skala. Stater verden over bør nå få private aktører med på å finne lagringssteder som monner.
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Synet på naturgass som miljøvennlig bro fra kull til fornybarsamfunnet, har fått en renessanse med krigen i Europa. Nå er tiden inne for å gjennomgå regnestykket som ligger bak.
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
Et lykketreff fra værgudenes side vil spare Havvind-Norge for mange av vindkraftens luner. Men bare hvis vindparkene spres over store områder.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Hvordan påvirker lange rekker av underleverandører fotavtrykket til bedrifter? Et viktig spørsmål, og norsk kunnskap kan gi verden svaret, påpeker fersk gründer innenfor feltet.
Norske ungdommer fra hele landet og på tvers av sosial tilhørighet peker på Greta Thunberg som forbilde og inspirasjonskilde for klimaengasjement.
Det koster å innføre klimatiltak som monner. Hvem skal betale mest, og hvor mye skal rike land kompensere utviklingsland for skader som global oppvarming skaper?
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Nordmenn bidrar med over dobbelt så mye klimagassutslipp gjennom flytrafikk enn hva som er gjennomsnittet på verdensbasis.
Industri 4.0 satte automatisering, digitalisering og robotisering i førersetet. Men noe manglet. Med Industri 5.0 skal ledertrøya tilbake til deg og meg.
Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
I sommervarmen må overskuddsvarme fra avfallsforbrenning dumpes. Pionerprosjekt viser at energien i stedet kan lagres til kalde dager og krympe hele bydelers strømforbruk på lønnsomt vis.
Industriselskapet Removr har i samarbeid med SINTEF mål om å bli verdensledende innenfor direkte CO2-fangst fra luft.