SINTEF til klimatoppmøtet i Glasgow
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
En bråstopp for oljevirksomhet i Nordsjøen er ikke løsningen på klimakrisen. Løsningen handler om å etablere et alternativ til oljen.
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Når du går i byen kan naturen «poppe opp» på uventede steder. Som et «lungetre» – et tre som puster. Forskningsprosjektet Nature in Your Face skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.
Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2-en som bindes, men kan bli like effektiv som Langskip.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Litiumbatterier (LIB) for energilagring i bygninger er ny teknologi i Norge. Flere stiller spørsmål om brannsikkerheten til slike batterier. Ikke minst gjelder dette ved gjenbruk av bilbatterier til energilagring i bygninger. Men er de brannfarlige?
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Har du tanker eller ideer om solkraft som strømkilde i et nytt og grønnere Europa? Nå har du muligheten til å komme med dine innspill.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Har du hørt om CCU? Forkortelsen står for “Carbon Capture and Utilisation” – altså fangst og bruk av CO2. For klimagassen kan brukes til mye fornuftig, og fortsatt være et klimatiltak.
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.