Tiden er inne for et nytt eventyr på norsk sokkel
Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.
Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Ved hjelp av nanopartikler og en dæsj elektrisitet er en ny generasjon høyeffektive membraner født i laboratoriene til norske forskere. Den nylig patenterte teknologien gir håp om mer effektiv og rimelig fangst av klimagassen CO2 fra biogassanlegg og industrianlegg.
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
KRONIKK: Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er. Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Kinesiske myndigheter satser stort på grønn energi. Nå er landet verdensledende på sol- og vindkraft. Metodene som myndighetene bruker gjør at utviklingen går raskt.
Det mener forskere å ha belegg for. Det er godt nytt, fordi forsiktig kjøring også gir miljøgevinst.
Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering?
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Ved å løfte i flokk kan bygg- og anleggsfagfolk i Midt-Norge krympe CO2-fotavtrykket til betong – og dermed få en nøkkelrolle i verdens klimakamp.
Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje?
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i norske kraftverk er trolig for lavt. En ny metode åpner for økt produksjon samtidig som miljøforholdene forbedres.
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Havyard-gruppen og SINTEF skal forske seg fram til nye løsninger for mer miljøvennlig skipsfart. Programmet har en økonomisk ramme på ca 130 millioner kroner og skal vare i tre år.