Forskere og industri har utviklet verdens første varmepumpe som kan produsere temperaturer opp til 180 grader. Den rekordhøye temperaturen gjør at en femtedel av industrien i Norge kan redusere energiforbruket med opptil 70 prosent, og bli helt klimanøytrale.
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Hvert år bygges det ti kubikkilometer, noe som tilsvarer et Mount Everest, i betong. Det gir enorme klimagassutslipp. Men en ny, miljøvennlig sement kan bidra til å redusere det globale fotavtrykket.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene, kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping – og en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk.
Hydrogendrevne kortbanefly skal være i lufta i 2028 og mellomdistansefly i 2035. Om vår hjemlige industri griper sjansen, kan grønn luftart få flyteknologi og bakkeløsninger fra Norge.
Det er faktisk mulig å gjøre den norske prosessindustrien utslippsfri innen 2050. Men det blir hverken enkelt eller billig. Dessuten trengs det mye grønn energi og store mengder trær og andre planter.
Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Jo, det stemmer. Men forskning vi står midt oppe i, vil trolig gjøre drømmen om hydrogentransport i naturgassrørene realiserbar likevel.
Hydrogen fra smelteverk kan bli grønt drivstoff – takket være en lovende løsning som Elkem og SINTEF sammen har funnet fram til. Nå går Enova inn med støtte til nybrottsarbeidet.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å “begrave” dyrket tare til havs eller på land.
