– Kjapp oljeslutt redder ikke klimaet

– Vi må satse tungt på fornybar energi og sørge for at den blir konkurransedyktig på de internasjonale markedene.

Det sier statsviter og professor Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han forsker på hva som bremser det grønne skiftet.

Han støtter de som mener at Russland blir vinneren om Norge kort og brutalt avslutter sin oljevirksomhet. Norge taper geopolitisk, og Europa blir enda mer avhengig av naboen i øst. Det tjener hverken vi eller klimaet på, mener Moe.

For å lykkes, må vi klare å se klima, energi, økonomi og politikk under ett.

Samtidig legger han til at det på ingen måte er sånn at oljetilhengerne har rett i alt. Jo mer som investeres i olje, jo mindre penger blir det igjen til satsing på ny teknologi. Det var jo petroleumsnæringen som stakk av med den største nasjonale tiltakspakken under koronapandemien, ikke offshore vind.

– Vi må fase inn fornybar energi så fort som mulig – og for Norges del betyr det en satsing på offshore vind og karbonfangst og -lagring Det er ikke økonomisk lønnsomt i dag, og det kommer til å bli vanskelig. For å lykkes, må vi klare å se klima, energi, økonomi og politikk under ett, sier Moe.

• Les også: Nytt verktøy beregner miljøpåvirkningen til nye nabolag

Vi trenger kompromisser

Han viser til at teknologi som for få år siden lå langt fram i tid, raskt har blitt konkurransedyktig på pris. Også Equinor ser at de kan bli dominerende på ny, grønn teknologi. Men selv om teknologien finnes, hviler den på tunge politiske prosesser som ikke faller på plass av seg selv.

Selv om den grønne teknologien finnes, hviler den på tunge politiske prosesser som ikke faller på plass av seg selv. Illustrasjon: Shutterstock, NTB VIS MER

– Vi trenger en overgang fra et fossilt til et fornybart system – fra én struktur til en annen. Hvordan får vi til det? Framtiden kommer til å handle om kompromisser på bekostning av prinsipper, sier Moe.

For det er ingen tvil om at vi må få opp strømproduksjonen, og elektrisiteten må være fornybar. For å få til det, må vi ha en politikk for strukturelle endringer.

Kan ikke få i både pose og sekk

Moe viser til subsidiering av elbiler, som økonomer har vært negative til fordi det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ja, elbilpolitikken har kostet masse penger – men den har også gitt strukturelle endringer. Den norske elbilsatsingen har etter all sannsynlighet bidratt til at andre land har satt sluttdato for salg av fossile biler, påpeker Moe.

Valgkampen i Norge har på mange måter vært fordummende. Altfor mye har handlet om hvem som vil ha en sluttdato.

– Tiden for pose- og sekkløsninger er over. Vi får ikke til et grønt skifte med gode intensjoner og gode personlige verdier. Nøkkelen til suksess er at meningsmotstandere setter seg ned sammen og finner gode, konkrete løsninger. De må spørre seg hva våre behov er, hvordan vi løser dem og hvordan vi minimerer skadevirkningene, sier Moe, før han tilføyer:

–  På dette området har valgkampen i Norge på mange måter vært fordummende. Altfor mye har handlet om hvem som vil ha en sluttdato for norsk oljeproduksjon og hvem som ikke vil det. Det er på mange måter et sidespor og en symbolsak som tar oppmerksomheten bort fra det som faktisk gjør en forskjell.

Vindkraft til havs er mindre omstridt enn vindkraft på land. Men den kommer sent og blir antakelig dyr. Foto: Shutterstock, NTB VIS MER

Polarisert debatt hindrer politiske løsninger

Espen Moe viser også til den betente vindkraftdebatten, som han mener har forsøplet den norske klimadebatten. Alle er enige om at vi trenger fornybar energi, men ingen vil ha vindturbiner. Vindkraft har blitt identitetspolitikk, der motstanderne fordømmer hverandre i stedet for sammen å finne fram til gode, politiske løsninger.

Han peker også på at vindkraftdebatten har vært problematisk for flere politiske partier – og da særlig Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fordi de har både tilhengere og motstandere av vindkraft på land i sine rekker.

Å innbille seg at det er nok til å løse problemene blir litt som å tro at hvis vi bare samarbeider, blir det fred på jord.

Moe mener vi ikke kan vente på offshore vind, fordi det vil ta tid og sannsynligvis bli så dyrt at strømmen blir solgt til kontinentet. Det er bra for klimaet, fordi strømmen erstatter fossil energi i Europa – men vi må også produsere fornybar energi innenlands.

Vann, vind, begge deler

– Enkelte mener vi kan utnytte vannkraften bedre, og det er godt mulig. Det er ingen tvil om at vannkraftbeskatningen har forhindret større utnyttelse av vannkraftressursene. Andre mener vi må jobbe for å redusere energiforbruket. Det er også vel og bra, men å innbille seg at det er nok til å løse problemene blir litt som å tro at hvis vi bare samarbeider, blir det fred på jord. Det eneste det er realisme i, er å få produksjonen av fornybar energi opp, så fort som mulig, sier Moe.

Hvordan lager vi et konsesjonssystem som også ivaretar lokale interesser og naturverninteresser?

Og da trenger vi vindkraft, også på land. Det har en opplagt kostnad, i form av tap av areal, turområder og habitater. Derfor, mener Moe, bør diskusjonen handle om hvordan vi best mulig kan minimere disse kostnadene. Hvordan lager vi et konsesjonssystem som også ivaretar lokale interesser og naturverninteresser?

– Det bør være mulig å få til. Vi har forsvinnende lite vindkraft i Norge sammenlignet med en rekke andre stater, sier Moe.

• Les også: Høringssvar om havvind fra SINTEF og NTNU

Kompliserte internasjonale prosesser

Men hva med resten av verden? Flere forskere har argumentert med at internasjonale klimaavtaler ikke fungerer fordi de politiske problemene er på nasjonalt nivå. Gjennom sin forskning har også Espen Moe vist hvordan karbonaktørene innen kull, olje og gass som regel er tungt inne i politikken – på både høyre- og venstresiden, på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden – også i Norge.

Dermed er det vanskelig å få gjennomslag for de mer radikale klimatiltakene. Mindre endringer i det som er dagens praksis, vedtas enkelt, mens strukturelle endringer bekjempes og blokkeres av de som tilhører den eksisterende strukturen.

Mye tyder dessuten på at verden går mot større grad av internasjonal konflikt. Det kan igjen bety at det blir vanskeligere å ha internasjonale bilaterale samtaler om klima.

Moe tror absolutt at det er behov for et internasjonalt klimadiplomati, men han er redd for at det er vanskelig å forvente de helt store gjennombruddene.

– Mye tyder dessuten på at verden går mot større grad av internasjonal konflikt. Det kan igjen bety at det blir vanskeligere å ha internasjonale bilaterale samtaler om klima, sier han.

Forholdet mellom Kina og USA er anstrengt. Det hjelper ikke klimaet heller. Illustrasjon: Shutterstock, NTB VIS MER

Anstrengt mellom de store

Han tror forholdet mellom USA og Kina fortsatt kommer til å være anstrengt, også når det gjelder klima. Kina er ikke en klimafornekter og installerer mer fornybar energi enn noen andre land.  Kina ser også klart at det ligger industriell gevinst i det å dominere markedene for vind- og solenergi. Likevel strekker ikke Kina seg lenger enn det landet allerede har vedtatt og bestemt seg for, ifølge Moe.

– Dessuten er det stor forskjell på hva sentrale myndigheter i Kina sier og mener, og det lokale myndigheter faktisk gjør. De ambisjonene sentrale myndigheter har blir ofte motarbeidet i provinsene, hvor forholdet mellom lokale partisjefer og kullindustrien ofte er tett, legger han til.

Lyspunkter

Men Espen Moe ser også lyspunkter i klimapolitikken. Nylig felte en tysk domstol den tyske regjeringen fordi regjeringens klimamål ikke var ambisiøse nok.

– Jeg har ikke vært noen optimist med tanke på klimaavtaler, men hvis det får slike konsekvenser om et land ikke oppfyller sine forpliktelser, kan det faktisk virke, sier han.

Det er noe å tenke på for de som skal styre Norge etter stortingsvalget denne høsten.

Referanse: Midford, Paul og Moe, Espen (2021) New Challenges and Solutions for Renewable Energy: Japan, East Asia and Northern Europe. Palgrave Macmillan