Fra koronavirus til et grønnere samfunn?
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
“Aldri la en god krise gå til spille“, sa Winston Churchill en gang. Det er nok vanskelig å argumentere for at koronaviruspandemien er en «god» krise, men den er jammen svær.
Myndigheter over hele kloden kappes for å redde bedrifter og folk som har fått livene sine snudd på hodet på grunn av nedleggelser og stengte dører som følge av tiltakene mot viruset.
Fatih BIrol, direktør for Det internasjonale energibyrået. Foto: Andrew Wheeler, IEA
Samtidig har den omfattende, smertefulle økonomiske nedturen oppnådd noe som årevis med klimaforhandlinger ikke har greid: Store kutt i utslippene av CO2 og andre klimagasser som er knyttet til bruken av fossilt brennstoff, og store endringer i måten bedrifter og folk oppfører seg i det daglige.
Fatih Birol, direktør for Det internasjonale energibyrået, mener myndigheter burde benytte seg av sjansen til å bygge en grønn «new deal» inn i krisepakkene.
I en kommentar oppfordret han nylig myndigheter til å gjøre ren energi til en sentral del av krisepakkene. Han mener dette vil føre til fremskritt i å endre infrastruktur for energi som ikke vil være midlertidige, og at dette kan gjøre en varig forskjell for framtida vår.
Men hvor sannsynlig er det at dette skjer? Og vil forbrukere og bedrifter gjøre permanente endringer i atferden som både begrenser spredningen av sykdom og som samtidig er bra for planeten? Vi snakket med flere NTNU-forskere for å se hva de mener.
En gullbillett
Torbjørn Lindstrøm Knutsen er politisk ekspert og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han mener at dette avhenger av den såkalte “statskapasiteten”, som ikke sier noen om hvor mye penger staten har, men hvor mye tillit folket har til myndighetene og deres evne til å gjennomføre beslutningene sine.
Torbjørn Lindstrøm Knutsen. Foto: Elin Iversen, NTNU
Statskapasiteten betyr noe når det kommer til planlegging, spesielt i etterkant av koronaviruskrisen, mener han.
Et land som Norge, hvor folk stoler på de regjerende myndighetene selv når de er uenige med det politiske lederskapet, har høy statskapasitet. Kina har også høy statskapasitet fordi det er et diktatur.
– Du kan ikke vite om folk er lydige mot myndighetens befalinger fordi de er redde for myndighetene, eller om de stoler på at myndighetene gjør det rette, sier Knutsen.
Denne tilliten til myndighetene bør gi Norge friheten til å planlegge for en grønnere fremtid, mener han. I land som USA, der mistilliten til lederskapet er høy, og det er stor splid mellom de politiske partiene, er endringer vanskeligere.
Knutsen sier krisen gir myndigheter over hele verden en gullbillett til en endringsplan.
– Om myndighetene er dyktige og mener alvor av å endre til grønnere økonomi, er dette deres gylne sjanse. De har vunnet gullbilletten. Viruset har gjort det som de ansvarlige partene har nølt med å gjøre: Kuttet forbruket og mange av de forurensende industriene.
Men han er ikke optimistisk når det kommer til om mange land faktisk vil benytte seg av denne muligheten.
– Straks denne krisen er over kan myndighetene planlegge hvordan de skal komme seg. Men jeg tror at det å stimulere økonomien og få folk i arbeid igjen blir mer viktig enn å stanse karbonutslippene.
Dobbel virkning fra oljen
Ragnar Torvik er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi. Han har sett på hvordan økonomien virker når den er sterkt avhengig av naturressurser, som olje.
Ragnar Torvik. Foto: NTNU
Norge, som har investert stort i nordsjøolje, kommer i en vanskelig økonomisk posisjon når det kommer til oljen og koronaviruset, delvis på grunn av tilfeldigheter. Men det kan også drive oss til å satse mer på grønnere teknologier, mener han.
– Oljeprisen har falt kraftig de siste ukene. Hovedgrunnen er krisen selv, fordi etterspørselen etter olje har gått ned. Dette er en midlertidig situasjon, og når økonomien er oppe og går igjen, vil forbruket og dermed prisene også gå opp.
Men flere andre hendelser gjør at lave oljepriser nesten sikkert vil holde seg over tid, mener han.
Nye produsenter, som USA, greier å produsere olje mye billigere enn Norge gjør. Samtidig har OPEC, Organisasjonen av oljeeksporterende land, ikke lenger den samme makten over produksjonen, og dermed heller ikke kontroll over prisene.
Equinor har allerede begynt å investere i havvind. Her fra Hywind Scotland. Foto: oto: Øyvind Gravås, Woldcam, Equinor
Tidlig i mars brøt forhandlingene mellom OPEC og Russland sammen. Begge landene økte dermed oljeproduksjonen, og oljeprisene falt raskt. Senere har de forhandlet igjen, men bruddet har likevel virket sterkt inn på økonomien i flere land.
– Dette kan kanskje presse oss i en grønnere retning, fordi oljeprisene faller. Den norske petroleumssektoren har mye ekspertise. Mye av den ekspertisen kan brukes innenfor for eksempel vindkraft offshore.
I sin siste av tre krisepakker ser Stortinget ut til å være enig.
Av de tre klimarelaterte tiltakene er ett av dem investeringer i karbonfangst og -lagring, som skal settes i verk til høsten. Et annet tiltak bekrefter at det skal startes en finansieringsplan for vindkraft til havs. Et tredje setter av 200 millioner kroner til å utvikle nullutslippsbåter og grønn skipsfart.
Nye møteplasser
Men hva med folk flest? Vil noen av atferdsendringene som vi er blitt tvunget til for å stoppe koronaviruset bli permanente?
Francesca Verones er professor ved Program for industriell økologi. Vanligvis reiser hun mye i forbindelse med jobben. Nå er hun satt på bakken, som alle andre rundt omkring på kloden. Likevel har internetteknologi gjort det mulig å holde store vitenskapskonferanser online.
Francesca Verones. Foto: NTNU
– Denne krisen viser oss virkelig hvor lite vi trenger å reise, sier hun. – Jeg sier ikke at vi ikke trenger å møtes fysisk noen gang mer, for reiser åpner sinnet og er derfor viktig, men dette viser at det er så mye vi kan gjøre online.
Verones hadde planlagt å delta ved det årlige møtet til Society of Environmental Toxicology and Chemistry i Dublin i mai, men nå blir møtet virtuelt på grunn av koronaviruset.
– Det er et flott initiativ istedenfor å bare kansellere, sier hun. – Selvsagt er det dumt å miste den fysiske interaksjonen, men hvis du er ute etter vitenskapelig informasjon, kan du få det.
Konferanser kan holdes virtuelt, og organisatorer finner kreative måter. Her fra SETACs virtuelle konferanse, som skal avholdes i mai. Illustrasjon: Skjermbilde
En del av de ferske, norske tiltakspakkene inkluderer støtte til de tre flyselskapene som opererer mest i Norge, SAS, Norwegian og Widerøe. Men beslutningstakerne bør tenke møye gjennom hvordan disse selskapene burde se ut når reiserestriksjonene er over, sier hun.
Verones vedgår at krisen har rammet flyselskapene og deres ansatte hardt, men hun mener at vi vil innse at vi ikke trenger å reise så mye som vi har gjort, og at dette «kan bli et skritt mot å endre måten vi ser på reising. Det kan også drive oss mot å omfavne digitalisering».
En annen historie på den andre siden av Atlanteren
Politisk forsker Jennifer Bailey er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hennes forskning favner vidt, fra fiskeripolitikk til sammenlignende politikk. Men den amerikanskfødte forskeren holder også et øye med det som skjer i USA, spesielt i Trump-tider.
Ikke overraskende er hun ikke overbevist om at koronaviruskrisen vil føre til en endring mot grønnere teknologi i USA, først og fremst på grunn av president Donald Trump. Midt i koronaviruskrisen vedtok for eksempel Trump-administrasjonen å senke utslippsstandarden for nye biler. De får nå forurense mer.
Jennifer Bailey. Foto: NTNU
Hun mistenker at Nancy Pelosi, leder for representantenes hus, greide å få noen miljøprogrammer inn i den mer enn 800 sider lange loven som tillot en krisepakke på 2,2 billioner dollar. Men hun er ikke akkurat optimistisk.
– Antakelig finnes det noen demokratiske løsninger der. Uheldigvis vil det ikke utgjøre en sammenhengende pakke, og noen tiltak vil sannsynligvis nulle ut hverandre, sier Bailey.
Likevel kan de store endringene i USA åpne en dør for å tenke nye tanker om hvordan de amerikanske myndighetene er organisert, mener hun. Under den siste uken i mars og den første i april søkte 10 millioner amerikanere om arbeidsledighetsstøtte.
– Om vi hadde en kongress som virket, kunne dette være en tid for å restrukturere styresmaktene våre. Det er mye å lære av pandemien, og vi har en sjanse til å restrukturere ting, sier Bailey.
Nancy Pelosi, leder for representantenes hus, greide nok å få noen miljøprogrammer inn i den mer enn 800 sider lange loven som tillot en krisepakke på 2,2 billioner dollar. Foto: Gage Skidmore, CC BY SA 2.0
Å bygge på de sterke sidene av arbeidsstokken
Baileys kollega Espen Moe, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, fokuserer på energipolitikk. Han sier at de økonomiske virkningene av koronaviruskrisen er mer ett sjokk enn en krise.
Espen Moe. Foto: NTNU
Det betyr at når sjokket er over, blir det fristende for politikere å vende tilbake til den gamle situasjonen, spesielt i USA.
– Korona er et sjokk, og det vil ta tid å bygge opp igjen økonomien. Men det er et sjokk. Det finnes ikke noe insentiv for å endre ting, sier professor Moe.
Likevel har I hvert fall norske politikere vist at de ser at det er smart å adoptere grønne teknologier. I hvert fall når disse teknologiene kan dra nytte av styrken i arbeidsstokken.
– Havvind kan utvikles ved hjelp av ulike underleverandører med ferdigheter fra oljesektoren. Equinor vil ikke være konkurransedyktig innenfor vindkraft på land. Der er et allerede for mange selskaper i sving. Men for flytende vindkraft er ikke markedet ennå ferdig etablert, og Norge har mye ledende ekspertise.
Dette krysser av boksene for både klima, energi og økonomi, og kan ha en positiv effekt, sier han.
