Slik kan plastkrisen bekjempes
Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.

Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Jo, det stemmer. Men forskning vi står midt oppe i, vil trolig gjøre drømmen om hydrogentransport i naturgassrørene realiserbar likevel.
Hydrogen fra smelteverk kan bli grønt drivstoff – takket være en lovende løsning som Elkem og SINTEF sammen har funnet fram til. Nå går Enova inn med støtte til nybrottsarbeidet.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å “begrave” dyrket tare til havs eller på land.
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Nytt dataverktøy som nå utvikles i EU-regi, skal lette utrulling av hydrogendrevne lastebiler, båter og tog når det nye Europa formes etter koronakrisen.
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.
Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.