Nattbilde som viser tre opplyste oljeplattformer
Norsk sokkel har 2000 aktive brønner, og 100 til 140 nye bores hvert år. Lovpålagte krav sier at må de tettes med en minst 100 meter lang sementplugg når de forlates, skriver artikkelforfatteren. Her Ekofisk-feltet, hvor produksjonen startet for 50 år siden. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Tiden er inne for et nytt eventyr på norsk sokkel

Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.

Norsk økonomi er i krise. Stortinget etterlyser derfor tiltak som kan skape aktivitet, gjerne der vi får brukt kompetansen i leverandørindustrien og får stimulert investeringer i olje- og gassindustrien.

Et godt råd er å starte utvikling av løsninger som vil krympe prisen på en uunngåelig gigantoperasjon – pluggingen av aldrende brønner som skal forlates på sokkelen. Dette vil treffe midt i blinken, av tre grunner:

Krymper skattebetalernes regning

  • Leverandørindustrien i olje- og gassnæringen får et ekstra ben å stå på når vi kommer ut av koronapandemien. Bransjen er i dag sårbar for konjunktursvingninger. Plugging, derimot, er en vedvarende jobb som må gjøres uavhengig av om det er oppgangs- eller nedgangstider.
  • Teknologimiljøer og leverandørindustri blir raskt engasjert i utviklingsarbeid som vil krympe en kjemperegning for Norge. Denne vil skattebetalerne få i fanget – og det midt under eldrebølgen. Staten må nemlig betale 78 prosent av kostnadene for pluggingen, et beløp som kan komme opp i flere hundre milliarder kroner med dagens teknologi.
  • Pluggingen er viktig også for klimaet. Operasjonene skal gi varige løsninger som hindrer at olje, gass og CO2 lekker fra forlatte brønner.

Omfattende operasjoner

Norsk sokkel er moden. Etter hvert som olje- og gassfeltene tømmes, skal tusenvis av brønner plugges igjen. Og det på en slik måte at de blir tette for alltid.

Arbeidet er like omfattende som boreoperasjonene på sokkelen. Universitetet i Stavanger har utarbeidet et sannsynlig scenario. Budskapet her er at den totale regningen for plugging av de brønnene som er boret frem til 2015, kommer på 443 milliarder kroner.

   Les også: Ny metode kan spare offshoreindustrien for store summer

Kan spare 100 milliarder

Vi har en kompetent leverandørindustri som trenger nye oppdrag grunnet koronakrisen og en oljepriskrig. Olje- og gassaktørene selv er svært ivrige på å finne nye løsninger og utvikle ny teknologi som kan få ned pluggekostnadene.

Utfordringen er at dagens teknologi er gammel og kostbar. Et realistisk anslag er at nye løsninger kan kutte pluggekostnadene med så mye som 20 prosent. Det kan spare staten og operatørene for om lag 100 milliarder kroner.

I tillegg kommer nye arbeidsplasser og økt verdiskaping hos leverandørene.  

To samtidige eldrebølger

Dette vil være gull verdt for et Norge som samtidig skal finansiere eldrebølgen. Den vil koste velferdsstaten fem milliarder kroner ekstra i året, ifølge regjeringens perspektivmelding.

Stokker vi kortene rett når vi håndterer sokkelens eldrebølge, lettes den økonomiske skvisen vi ellers kan komme i når befolkningens eldrebølge slår inn.  

   Les også: Derfor fortjener kloden et norsk ja til CO2-håndtering

Ingeniørbragder trengs

Til det trenger vi nye ingeniørbragder. Fra før er Troll A-plattformen, flerfasestrømning, dynamisk posisjonering og Åsgård-kompressoren glitrende eksempler på innovasjonsevnen som olje- og gassindustrien, leverandører og forskningsmiljøer har gitt Norge.

Nå må vi sørge for å mobilisere den evnen igjen, til oppryddingen vi står foran på havbunnen.

Norsk sokkel har 2000 aktive brønner. I tillegg bores mellom 100 og 140 nye hvert år, ifølge Petroleumstilsynet. Brønnene består av stål og sement. De kan strekke seg kilometervis ned i jorden. Lovpålagte krav sier at må de tettes med en minst 100 meter lang sementplugg når de forlates.

Hjelp fra naturen

En av fremtidsløsningene vi forskere ser på, er å bruke naturen selv som plugg. Det vil si: utnytte skifer i de tette geologiske lagene («takbergartene») som holder oljen og gassen på plass i reservoaret.

Skifer «kryper» og kan derfor selv tette mulige lekkasjeveier for olje og gass mellom stålrør og bergmasser. Slike hulrom må i dag fylles med sement når brønner forlates. Kan vi overlate jobben til naturen i stedet, vil kostnadsdrivende bruk av rigger unngås.

Parallelt utvikler vi ny sementteknologi med tanke på de brønnene der sementplugging fortsatt vil trengs.

   Les også: Ny NHO-rapport: Klimaforpliktelser gir Norge konkurransekraft

Til hjelp ved CO2-håndtering

Alt dette er kunnskap som vil komme til nytte også den dagen Norge skal returnere CO2 til porer i sokkelens dype lag for å holde klimagassen unna atmosfæren.

Tiden er inne for å realisere et nytt eventyr på norsk sokkel. Akkurat som for 50 år siden vi kan skape helt nye verdikjeder og mange nye arbeidsplasser. At sikker plugging er et viktig klimatiltak også, bør øke sjansene for tverrpolitisk oppslutning.

Gyllen eksportvare

Plugging av brønner er en lavt hengende frukt. Om vi følger en stolt norsk tradisjon og blir teknologiledende på disse operasjonene, får vi kunnskap som kan bli en gyllen eksportvare.

Etter at vi er ferdige med Norges 2300 brønner, vil flere hundre tusen aktive brønner andre steder i verden trenge sikker og smart plugging. Her kan Norge komme i førersetet for en stor internasjonal industri.

   Les også: Utsetter eldrebølgen på norsk sokkel

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv mandag 20. april 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert også i Dagens Næringsliv