SINTEF til klimatoppmøtet i Glasgow
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Når FN arrangerer klimatoppmøte i Glasgow i november møtes 190 land for å forhandle frem gjennomføringen av Parisavtalen. På klimatoppmøtet, som kalles COP26, møtes myndigheter, politikere, næringsliv, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner.
– Klimaløsningene vi jobber med krever utstrakt samarbeid mellom næringsliv, politikk og forskning på tvers av landegrenser sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.
Vil hindre 40 års forsinkelse
– Det internasjonale energibyrået (IEA) viste i sin siste rapport at uten betydelig økt internasjonalt samarbeid vil klimaomstillingen bli forsinket med 40 år. Dette er grunnen til at vi deltar på COP, sier bærekraftsdirektør i SINTEF, Nils Røkke.
SINTEF har deltatt i klimatoppmøter helt siden COP i København i 2009. I år vil forskningsstiftelsen øke sin deltagelse og synlighet, samt være en del av en norsk paviljong med støtte fra Utenriksdepartementet. Her blir de synlige sammen med Bellona, Aker Horizons og andre norske aktører. SINTEF vil også delta på flere arrangement og møter under klimatoppmøtet.
Det viktigste klimatoppmøtet etter Paris
Mye tyder på at COP26 blir det viktigste klimamøtet siden Parisavtalen ble signert i 2015. Nye klimatiltak skal kunngjøres, og det skal legges langsiktige planer og mål for å nå netto nullutslippssamfunnet i 2050.
– Vi er inne i skaleringens tiår: Vi må optimalisere og skape vekst i løsninger der kunnskapen er moden, og vi må satse der vi ikke har løsninger i dag, sier Bech Gjørv.
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF drar til COP26 for å sette tre tydelige innsatspunkt på verdens klimaagenda. Foto: Terje Trobe
IEAs rapport Net Zero by 2050 slår fast at kun halvparten av teknologien som vil gjøre et klimanøytralt samfunn innen 2050 er utviklet. Altså har vi kun halve svaret, resten av løsningene må utvikles innen 29 år.
Les også: Verden forstår ikke hvor mye vi trenger teknologi for CO2-lagring
– Pandemien har demonstrert hvor viktig forskningssamarbeid er for å raskt gi svar på samfunnets utfordringer. Dette gjelder også i klimakappløpet. Men da må vi øke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon. På COP26 ønsker vi å vise hvordan vi har mulighet til å utvikle den teknologien som vil gjøre klimanøytralitet i 2050 mulig, basert på vår omfattende forsknings- og innovasjonsvirksomhet i Norge og Europa, sier Alexandra Bech Gjørv.
Tre viktige innsatspunkt:
Går ikke klimautslippene ned, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming, advarte FNs generalsekretær António Guterres i september. I Glasgow er det derfor tre spesielt viktige områder SINTEF vil fremheve:
- Behov for massiv oppskalering, og utvikling av helt nye klimateknologier, som klimapositive løsninger
- Tilpasning av dagens infrastruktur til klimaforandringer
- Utbygging av nye grønne teknologier på naturens premisser
– Alle klimaregnestykkene forutsetter at vi tar CO₂ ut av atmosfæren. Men her mangler både løsninger og forskningsinnsats. Arbeidet med slike klimapositive løsninger ønsker vi å diskutere under COP, sier Bech Gjørv.
I tillegg blir altså oppskalering av klimateknologier og balansen mellom naturmangfold og fornybar energi satt på agendaen.
Nils Røkke holder innlegg i forbindelse med COP24 i 2018 i Katowice. Foto: SINTEF
