Landene som grenser til Nordsjøen har en unik mulighet til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å iverksette innovative løsninger på klimakrisen. Dette forklarer Nils Røkke og Asgeir Tomasgard til blant annet klima- og miljømisinter Espen Barth Eide. Foto: Anne Steensdrup Duch, SINTEF Energy

– Nordsjøen kan drive den grønne omstillingen

NTNU og SINTEF deltar på FNs klimakonferanse COP26. De har med tre anbefalinger om hvordan Nordsjøen kan drive den grønne energiomstillingen.

Nordsjøen har lenge vært en viktig inkubator for innovasjon, forskning og teknologiutvikling. I flere tiår har den gitt oss olje og gass til å varme opp hjemmene våre, transportere oss rundt og drive vår industrielle utvikling.

– Ved å omstille denne kompetansen og erfaringen, kan Nordsjøen bli et knutepunkt for grønne næringer. Dette er et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene – og samtidig gi Europa ren energi, sier professor Asgeir Tomasgard.

Bildet viser havmøller og oljeplattform i Nordsjøen

Et fremtidig nordsjønettverk kan omfatte havvindparker og flere kabel- og rørledningsforbindelser mellom land. Det kan også inkludere tidligere offshoreinstallasjoner som kan gjenbrukes til energiknutepunkter. Foto: Shutterstock

Tomasgard er leder for NTNU Energy Transition Initiative.

Anbefalingene er basert på rapporten Nordsjøen som springbrett for grønn omstilling.

Rapporten er skrevet av ledende forskere fra fire av Norges forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) hvor NTNU og SINTEF er vertskap.

Den er signert av Ruhr Universität Bochum, British Geological Survey, University of Strathclyde, TNO, Universitetet i Oslo, Danmarks Tekniske Universitet, Universitetet i Zurich og Fraunhofer.

En økonomisk driver i fortid, nåtid og fremtid

– I august i år gjorde FNs klimspanel (IPCC) det klart at vår klimafremtid avhenger av de beslutningene vi tar i dag. Nå har landene som grenser til Nordsjøen en unik mulighet til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å iverksette innovative løsninger på klimakrisen, sier Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.

Et fremtidig Nordsjønettverk kan omfatte havvindparker og flere kabel- og rørledningsforbindelser mellom land. Det kan også inkludere tidligere offshoreinstallasjoner som kan gjenbrukes til energiknutepunkter.

Disse kan forsyne skip med hydrogen og legge til rette for CO2-lagring. Dette vil kunne hjelpe transport- og tungindustri over på den utfordrende veien mot avkarbonisering.

På COP26 i Glasgow presenterer NTNU og SINTEF tre anbefalinger om hvordan man kan utnytte denne unike muligheten til å drive den grønne omstillingen:

  1. Femdoble investeringer i utdanning, forskning og innovasjon

Vi har allerede teknologi for å lagre karbon og produsere offshore vind. Utfordringen er å skalere disse teknologiene bærekraftig, raskt og effektivt.

Statlige investeringer kan akselerere samarbeidet mellom universiteter, forskningsinstitutter og industri for å levere bedre resultater, raskere.

Dette budskapet bekreftes bredt av IEA sin Net Zero by 2015 rapport og av Bill Gates gjennom arbeidet med Breakthrough Energy Coalition og Breakthrough Energy Catalyst-initiativet.

  1. Landene rundt Nordsjøen må samarbeide

1,5-gradersmålet vil ikke nås uten omfattende samarbeid mellom land, ifølge det internasjonale energibyrået. For å utløse potensialet i Nordsjøen, må alle nordsjønasjonene samarbeide om forsknings-, infrastruktur-, utviklings- og innovasjonsprosjekter.

IEA sin Net Zero 2050-rapport sier også at om vi ikke samarbeider internasjonalt, vil vi utsette netto nullsamfunnet med 40 år.

  1. Ta vare på natur og biologisk mangfold

Klimavennlige løsninger må ikke påvirke naturen negativt. Implementering av grønne energiteknologier i stor skala vil bruke betydelige arealer både på land og til havs. Derfor er det avgjørende å verne om naturen og sikre biologisk mangfold i tråd med råd fra FNs naturpanel.

Eksempel på hvordan et fremtidig Nordsjønett kan se ut, med havvindparker, forbindelser mellom land og energiknutepunkter som kan forsyne skip med hydrogen og inkluderer installasjoner for CO2-lagring.

Eksempel på hvordan et fremtidig Nordsjønett kan se ut, med havvindparker, forbindelser mellom land og energiknutepunkter som kan forsyne skip med hydrogen og inkluderer installasjoner for CO2-lagring. Byggingen av denne infrastrukturen må skje i flere trinn. Det vil kreve et sterkt internasjonalt samarbeid og koordinering mellom landene og selskapene som er involvert i prosjektet. Illustrasjon: NTNU og SINTEF