Også flyene vil trenge norsk biodrivstoff
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
FNs bærekraftmål: Stopp klimaendringene
LASTER INNHOLD
Hva skal solkraften fra naboen koste?
I framtida vil vi få lokale energisamfunn med boliger og næringsaktører som kjøper og selger strøm seg imellom. Da må vi finne ut hvordan strømprisen bør fastsettes.
Slik kan Støres «KI-milliard» få maks effekt
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Bilen din kan gjenfødes som telysholdere. Den burde heller bli en ny bil
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Arbeidsplasser og konkurransekraft kan glippe i hydrogenkappløpet
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Vil elektrifisere anleggsplasser – også i distriktene
Hydrogen, batterier og solceller gjør det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner også der strømtilgangen fra nettet er begrenset, viser beregninger fra SINTEF.
3D-printing: En produksjonsmetode som snur opp ned på alt
3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?
Slik kan solenergi lagres i “batterier” lagd av matavfall
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Fanger CO2 med tare og «låser» den i biokull
Tare dyrket på Frohavet skal omdannes til biokull og brukes til å forbedre landbruksjord. Den nye metoden for å fange og lagre CO2 prøves nå ut av norske forskere.
Snøfrie solcellepanel kan gi mer elektrisk strøm
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Grønn og evigvarende betong er ikke lenger en fjern drøm
Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens betong. Nylig ble oppfinnerne bak betongen prisbelønnet.
Avansert simulering av luftstrømmer kan gi mer levelige byer
Fortetting gjør byer sårbare for overoppheting, forurensning og farlige vindkast. Klimaendringer forverrer problemene, men vi kan også forebygge dem. Det kan gjøres ved å simulere mikroklima.
Mikroalger kan forvandle CO2 til laksefôr
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
– For å unngå batteri-krise bør flere dele på små elbiler
Fossilbiler drikker bensin og elbiler sluker metaller og mineraler. Batteriindustrien er så glupsk på litium at vi nærmer oss en forsyningskrise som kan true klimamålene, mener forskere.
Havvind smelter ikke sammen med kraftsystemet av seg selv
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Pris til to tydelige stemmer i samfunnsdebatten
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
– Data blir like viktig som strøm fra sol og vind
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.
Med disse grepene blir det lettere å innlemme solkraft i energisystemet
Vi trenger kraften solceller produserer for å nå klimamålene, men solkraften må inkluderes på en smart og rettferdig måte. Da må vi ha vi gode reguleringer.
Isen i Antarktis har smeltet før
Isen i Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Snart ruller 150 hydrogendrevne lastebiler på Europas veier
Det er lastebil- og drivstoffprodusentene selv som nå har gått sammen med forskere for å gjøre Europas tungtransport mer klimavennlig. Det hele skjer med norske SINTEF “bak rattet”.
Hjemmekontor påvirker fortsatt reisevanene
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Ny studie: – Kjernekraft ødelegger klart minst natur
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Kunstig lava til forsegling av olje- og gassbrønner har bestått sin lab-eksamen
Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO2-lagre kan bli neste bruksområde.
Jo, vi bør produsere hydrogen i Norge
Hydrogen kommer til å bli en viktig brikke i dekarboniseringen av Europas energisystem, og hydrogen er en av mulighetene Norge har til å opprettholde verdiskaping på linje med det vi har sett i olje og gass.