Gi Forsvaret norsk biodrivstoff
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.

Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
Nyvinningen kan sette fart på nødvendig karbonfangst i en rekke industrier. Teknologien ble nylig demonstrert ved et avfallsforbrenningsanlegg i Bergen, med gode resultater.
Hvor høy prosentandelen av batterikapasiteten i en elbil bør lades, om målet er lang levetid på batteriet? Ny forskning på nikkelrike katoder kan gjøre framtidas batterier enda bedre – og øke levetiden på de vi allerede har.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Norge må ta flere grep for å sikre strømforsyningen i framtida. Her er tre råd om hvordan det kan løses.
Kraften fra bølgene kan supplere vindkraft, men har også et stort potensial i seg selv.
Solcellepaneler inneholder mange verdifulle materialer. Allikevel går det meste på dynga etter endt levetid. Nå jobber forskere med saken.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Svære mengder knust stein blir til overs ved mineralutvinning og ender i naturen. Om vi utvikler ny kunnskap, kan slik masse i stedet brukes i betong og til å forbedre dyrkingsjord.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
Vi må sannsynligvis reflektere sollyset bort fra jorden, mener SINTEFs Nils Røkke. Men løsningen, som kalles geoengineering, er kontroversiell.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
Allerede neste år vil det rulle hundre hydrogenlastebiler her til lands. Med null klimagassutslipp, og en rekkevidde på 500 kilometer. Dessuten: Full tank sikres på mindre enn femten minutter.
Både glass- og aluminiumsindustrien smelter glass i ovner med store klimagassutslipp. Å bytte naturgass med hydrogen kan fjerne klimagassutslippene og gi smartere produksjon, mener forskere.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Ny forskning kan gjøre fremstilling av flydrivstoff fra biomasse mer effektiv.
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Internasjonal skipsfart har kurs mot netto null klimautslipp i i 2050. Et nytt dataverktøy kan hjelpe redere som jakter grønne løsninger.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Forskere bruker nå forskningsmetodikk fra olje- og gasstransport for å oppskalere CO2-fangst og lagring. Det er godt nytt for klimaet.