Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.

Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
Verdens transportnett vokser stadig. «Grønn asfalt» og bærekraftig busstransport skal lette på miljøavtrykket fra framtidens transportårer.
Lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.
Hvilken egenskap gjør at insektsvinger og lotusblader holder vann og skitt på avstand?
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Når ulykken er ute, kan materialene i bilen, båten eller bygget du befinner deg i bety forskjellen på liv og død. Skal vi oppnå best mulig beskyttelse, må vi vite mest mulig om hvordan for eksempel aluminium oppfører seg.
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Forsker Francesca Verones har fått et prestisjefylt millionstipend fra EU for å forske på hvordan mennesker påvirker havet.
Han løste et 127 år gammelt problem. I teorien. Fem år etterpå viser praktiske forsøk at han hadde rett.
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Den første ladestasjonen av sitt slag er nå installert på havbunnen på 365 meters dyp.
En miniversjon av NTNU Gløshaugen testes i vindtunnel. Dette gjøres for å studere vindforholdene og en mulig plassering av vindturbin på NTNU. Men også for å samle kunnskap om vindturbiner i urbane strøk.
Nuria Espallargas var kandidat til EU Prize for Women Innovators.
Vi kan spare klimaet mye om vi går over fra kull til naturgass. Og vi kan skrinlegge bekymringene for negativ klimaeffekt av metanutslipp fra gassproduksjon, mener forskere.
Snart er det vår, men fortsatt kan vi få snø på veiene. Et omstridt hjelpemiddel er salting. Salt er dårlig for miljøet og kan føre til rust på kjøretøy. Men vi kan bruke mindre salt uten at veiene blir mindre trygge.
Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.
For første gang har forskere klart å observere hvordan det ser ut 120 km under havbunnen i Atlanterhavet – mellom to tektoniske plater i jordskorpa.
Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?