Ikke-fossilt er ikke alltid det samme som bærekraftig

Vi må se på mer enn CO₂-utslipp når beslutninger om fornybar energi skal gjøres.

Å dreie samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning, innebærer betydelige omlegginger, blant annet utfasing av fossil energi til fordel for ren energi. Men alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Vi vil ta til orde for å bruke bærekraftmålene som en helhetlig rettesnor i debatten om omstilling av Norge.  

Selv om klimautfordringene er skremmende, kan vi ikke neglisjere andre globale miljøutfordringer. Dette kan fort skje hvis vi har et ensidig fokus på klima og ren energi- uten å samtidig ivareta naturmangfold på en best mulig måte.

Kunsten å forene mange hensyn er en svært aktuell problemstilling innenfor både vannkraft og vindkraft i disse dager. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) skal straks legge frem en «nasjonal ramme for vindkraft på land». Samtidig pågår det en revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. I disse prosessene skal alle typer hensyn tas på en gang, og debatten går høylytt, både i lokalsamfunn og nasjonalt.

• Les også: Norske trær kan drive flyene våre

Hva gjør omstilling bærekraftig?

Så hva er løsningen? Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?

FNs ulike bærekraftsmål fordrer flerbrukshensyn og planlegging som best mulig sikrer ivaretakelse av de områdene og artene som blir berørt. Det er her bærekraftmålene kan komme inn som en rettesnor for å kunne snakke om helhet på tvers av landegrenser og økosystem.

Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk.

Flere forskningsmiljøer har allerede gjort slike bærekraftsanalyser for fornybar energi, der de viser at valg av produksjonsmetoder, innsatsfaktorer og miljøtilpasninger er avgjørende for klima og miljøpåvirkning.

Det lar seg altså gjøre å foreta slike helhetlige vurderinger av alle hensyn som er innenfor det bærekraftmålene dekker, og bruke slik informasjon til å kunne fatte beslutninger som man vet er solide og kunnskapsbaserte.

Dramatisk reduksjon av fugl, pattedyr og fisk

Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel på dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur.

Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi, samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig.

Nylig lanserte WWF sin oversikt over hvordan bestandene til 3 900 ulike arter fugl, pattedyr og fisk har endret seg siden 1970. Tallene er samlet inn fra der man har tidsserier ulike steder globalt. I gjennomsnitt er disse bestandene nå i 2018 bare 40 prosent av det de var i 1970. Dette er dramatiske endringer som mest skyldes arealinngrep, men som også forsterkes av klimaendringene.

Arealinngrep truer norsk natur

Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander.

Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet.

Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand.

Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi, samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig. Arealkrevende fornybar energi, det være seg landbasert vindkraft, vannkraft, bioenergi eller utbygging av kraftnettet, må derfor utformes mest mulig naturvennlig.

Men hvordan skal vi regne ut hva som er best for både klima og miljø? Og hvilke hensyn skal være viktigst?

Bærekraft fordrer langsiktige løsninger

Vi ønsker en opplyst og balansert debatt framover, som grunnlag for meningsdannelse i befolkningen og kloke avveiinger. Et godt initiativ vil være at bærekraftbegrepet skal konkretiseres også for fornybar og ren energi.

Dette vil innebære at det trengs tilpasninger av så vel vindkraft som vannkraft for å sikre tilstrekkelig hensyn til økologien i områder som påvirkes. Vi vil anbefale at det utvikles retningslinjer for bruk av FNs bærekraftsmål som mal når en ny utbygging eller modernisering skal foretas.

Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand. Dette vil gi en samlet «risikovurdering» for politiske beslutninger rundt arealbruk i naturen/økosystemet.

For det er til syvende og sist politiske beslutninger som skal fattes. Det vi ønsker er å kunne gi politikere et kunnskapsgrunnlag som gir et helhetlig risikobilde, og som er bredt nok fundamentert til å kunne være både langsiktig og forutsigbart.

Mer lesestoff:
Naturindeks for Norge
FNs naturpanel: IPBES