– 50 prosent bedre for klimaet med gass enn kull
Vi kan spare klimaet mye om vi går over fra kull til naturgass. Og vi kan skrinlegge bekymringene for negativ klimaeffekt av metanutslipp fra gassproduksjon, mener forskere.
Vi kan spare klimaet mye om vi går over fra kull til naturgass. Og vi kan skrinlegge bekymringene for negativ klimaeffekt av metanutslipp fra gassproduksjon, mener forskere.
Snart er det vår, men fortsatt kan vi få snø på veiene. Et omstridt hjelpemiddel er salting. Salt er dårlig for miljøet og kan føre til rust på kjøretøy. Men vi kan bruke mindre salt uten at veiene blir mindre trygge.
Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.
For første gang har forskere klart å observere hvordan det ser ut 120 km under havbunnen i Atlanterhavet – mellom to tektoniske plater i jordskorpa.
Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Nanoteknologi kan bidra til å løse mange problemer, også i elektronikk og kraftverk.
Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot (AUV) gjøre jobben.
Biler, vindmøller og sportsutstyr bruker gjerne deler i fiberforsterket plast, blant annet fordi de er så lette og sterke. Nå vet vi mer om hvordan plasten oppfører seg.
Blueye kan brukes til alvor og underholdning. Den kartla skader på fregatten «Helge Ingstad», og den skal vise hurtigrutefarere hvordan det ser ut i havet under skipet. Teknologien har sitt utspring fra NTNU.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Vi har mye høyere karbonutslipp enn det som egentlig trengs for å være fornøyde med livet, viser en undersøkelse.
Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette 9 milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.
Når Kina bestemmer seg for å satse på noe, skjer endringer i et stort tempo. Nå står innovasjon og teknologiske nyvinninger på agendaen, ikke minst innen fornybar energi.
Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Forskning på materialer og mineraler er viktige brikker i det grønne skiftet. Denne uken arrangerer Nature en konferanse om fagfeltet i Norge. I den anledning løfter vi fram noen saker fra arkivet.
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Bedrifter som vil produsere miljøvennlig kan streve med å vite hvor de skal begynne. Men nå kan de få hjelp.
En ny database gir oss mulighet for å se hvordan global handel virker inn på miljøet.
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
Mer kunnskap og opplæring innen havbruk er nødvendig for å kunne hente ut mer mat fra havet. Det er også stor mangel på lærebøker og oppdatert fagstoff til bruk i opplæring, viser forskning.