Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Mange av verdens dammer benyttes ikke til vannkraft. En NTNU-studie viser at det kan produseres ny, fornybar energi fra disse dammene. – Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken.
Forskere har studert energiforbruket hos 140 hoteller i Norge og Sverige. Med CO2-varmepumper kan hoteller redusere energiforbruket med ca. 60 prosent.
Forskere leter etter teknologiske måter å kutte klimautslipp i havet på.
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Engangsprodukter er ille. Men holdbare varer står for to tredjedeler av det globale energi-fotavtrykket fra husholdninger.
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
Det kan skje store ting med cruisetrafikken i Geirangerfjorden. Mindre fartøy og tilpassede kaianlegg kan være løsningen for å ta vare på verdensarven.
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.
NTNU søker nå etter 13 toppledere. Disse er to viserektorer, to prorektorer, åtte dekaner og én museumsdirektør.
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
